Skribenter
11 422
redigeringer
→Stål og trevare på Strømmen: Oppdatert teksten for Strømmens Værksted.
(→Stål og trevare på Strømmen: Oppdatert teksten for Strømmens Værksted.) |
|||
| Linje 362: | Linje 362: | ||
Langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første [[oppgangssag]]ene. Virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 18 sagbruk og fem møller på begge sider av elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og industrien på Strømmen var fra 1870-årene dominert av disse næringene. | Langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første [[oppgangssag]]ene. Virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 18 sagbruk og fem møller på begge sider av elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og industrien på Strømmen var fra 1870-årene dominert av disse næringene. | ||
[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som | [[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som ble brukt på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, ble gjennom en årrekke levert fra Strømmen. Etter flere eierskifter sto Bombardier Transportation tilbake som den siste produsenten på Strømmen, men fra 2011 ble også deres virksomhet avsluttet da firmaet flyttet sin norske virksomhet til Oslo. | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | I 1930-årene ble det ved Strømmens Værksted produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA og Østerrike. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og det tidligere Strømmen Staal ble ombygd til handelssenteret Strømmen Storsenter som åpnet i 1985. Det gamle Strømmens Værkstedområdet på Sagelvas vestside ble en del år leiet ut til Bombardier og andre, men er nå (2019) på det nærmeste klart til å bli bygd ut med bolig- og næringsbygg. | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | |||
I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS bygde i [[1935]] opp igjen bedriften, som deretter var i drift fram til [[1990]]. | I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS bygde i [[1935]] opp igjen bedriften, som deretter var i drift fram til [[1990]]. | ||