Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Lenker
(→Historie før 1837: Lenke) |
(Lenker) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb | Kjeller.jpg | [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0231 Skedsmo komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på Nedre [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til [[Rælingen]], [[Fet]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Nittedal]], [[Lørenskog]] og [[Oslo]]. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | {{thumb | Kjeller.jpg | [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0231 Skedsmo komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på Nedre [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til [[Rælingen]], [[Fet]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Nittedal]], [[Lørenskog]] og [[Oslo]]. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | ||
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|Den eldste bosetningen]] er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | ||
Fra 1837 til 1908 var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Også [[Lillestrøm]] ble skilt ut som egen [[Lillestrøm kommune|kommune]] i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | Fra 1837 til 1908 var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Også [[Lillestrøm]] ble skilt ut som egen [[Lillestrøm kommune|kommune]] i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | ||
| Linje 281: | Linje 281: | ||
Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo omkring 1860. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under [[Det store hamskiftet]] i andre halvdel på 1800-tallet. | Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo omkring 1860. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under [[Det store hamskiftet]] i andre halvdel på 1800-tallet. | ||
Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]]. | Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]]. | ||
{{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}} | {{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}} | ||
===Stål og trevare på Strømmen=== | ===Stål og trevare på Strømmen=== | ||
Langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første | Langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første [[oppgangssag]]ene. Virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 18 sagbruk og fem møller på begge sider av elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og industrien på Strømmen var fra 1870-årene dominert av disse næringene. | ||
[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985. | [[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985. | ||
| Linje 320: | Linje 320: | ||
===Skedsmo bibliotek=== | ===Skedsmo bibliotek=== | ||
[[Skedsmo sogneselskap]] som ble stiftet i [[1838]], stod for opprettelsen av et | [[Skedsmo sogneselskap]] som ble stiftet i [[1838]], stod for opprettelsen av et soknebibliotek. Med bokgaver fra private og midler fra det offentlige ble boksamlingen bygd opp. Sokneprest [[Otto Ottesen]] forela biblioteksaken for herredsstyret i [[1883]]. Det ble vedtatt å opprette et allmuebibliotek, og med en årlig bevilgning på kr. 20 fra herredsstyret begynte Skedsmo folkebibliotek sin virksomhet dette året. I 1887 hadde biblioteket en samling på 300 bøker som ble lånt fra Tærud og Asak skoler. I 1916 hadde boksamlingen vokst til 900 bind, og det var nå fire utlånssteder i Skedsmo. Kommunen bevilget dette året kr. 250 og Skedsmo sparebank kr. 50 til drift og bokinnkjøp. | ||
Skedsmo folkebibliotek har fram til de siste årene hatt bibliotekfilialer i alle tettstedene, men nå finnes to utlånssteder. | Skedsmo folkebibliotek har fram til de siste årene hatt bibliotekfilialer i alle tettstedene, men nå finnes to utlånssteder. | ||