Skribenter
11 422
redigeringer
m (→Folketallsutvikling: kildemal) |
m (→Jernbanen medførte omfattende endringer: Rettet Kristiania i 1854 til Christiania.) |
||
Linje 323: | Linje 323: | ||
===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom | {{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Christiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Christiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Christiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.» | ||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. |