Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
→Jernbanen medførte store endringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
===Jernbanen medførte store endringer=== | ===Jernbanen medførte store endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon, det første industrisporet | {{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første jernbanepoståpneriet i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom Strømmen stasjon og Kristiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved Stalsberg til Kristiania, og det lød slik: ”Telegrafen i orden mellom Christiania og her.” | ||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagdalselva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagdalselva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | ||
Samtidig med at [[Lillestrøm jernbanestasjon]] ble tatt i bruk i 1862, ble [[Kongsvingerbanen]] åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i [[Lillestrøm]]. | Samtidig med at [[Lillestrøm jernbanestasjon]] ble tatt i bruk i 1862, ble [[Kongsvingerbanen]] åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i [[Lillestrøm]]. | ||
| Linje 61: | Linje 59: | ||
{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | {{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | ||
===Lillestrøm bussterminal=== | ===Lillestrøm bussterminal=== | ||
Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. I 1924 gav [[Lillestrøm herredsstyre]] den første rutebilbevillingen til [[Georg Johansens busselskap]] som drev bilrute mellom Kristiania og Lillestrøm. Selskapet fikk senere navnet [[De blå bussruter]]. I årene som fulgte fikk flere rutebilbevilling, og noen disse var [[Alf Løkka]] som drev rute mellom Trøgstad, Lillestrøm og Oslo, [[Bunes rutebilselskap]] som drev ruta Hemnes-Lillestrøm-Oslo og [[A/S Rutebilselskapet]] som drev bussrute mellom Lillestrøm og Fetsund. I 1930 gikk det daglig busser mellom Lillestrøm og Skedsmo, Rælingen, Fet, Lørenskog, Høland og nordlige del av Østfold. | Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. I 1924 gav [[Lillestrøm herredsstyre]] den første rutebilbevillingen til [[Georg Johansens busselskap]] som drev bilrute mellom Kristiania og Lillestrøm. Selskapet fikk senere navnet [[De blå bussruter]]. I årene som fulgte fikk flere rutebilbevilling, og noen disse var [[Alf Løkka]] som drev rute mellom Trøgstad, Lillestrøm og Oslo, [[Bunes rutebilselskap]] som drev ruta Hemnes-Lillestrøm-Oslo og [[A/S Rutebilselskapet]] som drev bussrute mellom Lillestrøm og Fetsund. I 1930 gikk det daglig busser mellom Lillestrøm og Skedsmo, Rælingen, Fet, Lørenskog, Høland og nordlige del av Østfold. | ||