Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | |||
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | |||
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950.</onlyinclude> | |||
{{Infoboks_kommune| | {{Infoboks_kommune| | ||
|navn=Skedsmo | |navn=Skedsmo | ||
| Linje 14: | Linje 17: | ||
|url=www.skedsmo.kommune.no | |url=www.skedsmo.kommune.no | ||
annet=}} | annet=}} | ||
==Navnet Skedsmo== | ==Navnet Skedsmo== | ||
| Linje 25: | Linje 22: | ||
==Den eldste historien== | ==Den eldste historien== | ||
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | {{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | ||
Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. For eksempel finnes det [[gravrøys]]er fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det rester etter [[bygdeborg]]er på Rudskulen, Farshatten og Skansen. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. For eksempel finnes det [[gravrøys]]er fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det rester etter [[bygdeborg]]er på Rudskulen, Farshatten og Skansen. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | ||
| Linje 76: | Linje 73: | ||
===Stål og trevare på Strømmen=== | ===Stål og trevare på Strømmen=== | ||
Vannsagene i Sagelva var grunnlaget for bosettingen i Strømmen-området. Tettstedet Strømmen vokste fram på grunnlag av stål- og trevareindustri. [[Strømmens Værksted]] var det første stålverket i landet. Her ble det fra [[1873]] satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra [[1902]] ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra [[1925]] begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det produsert biler ved verkstedet. Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og Strømmen stål A/S, og i 1978 ble Strømmen stål A/S nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte | Vannsagene i Sagelva var grunnlaget for bosettingen i Strømmen-området. Tettstedet Strømmen vokste fram på grunnlag av stål- og trevareindustri. [[Strømmens Værksted]] var det første stålverket i landet. Her ble det fra [[1873]] satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra [[1902]] ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra [[1925]] begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det produsert biler ved verkstedet. Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og Strømmen stål A/S, og i 1978 ble Strømmen stål A/S nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte bygningene i 1979, og de ble ombygd til det som er Strømmen storsenter i dag. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}} | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]], og her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned. Aksjeselskapet [[Strømmens Trævare og Høvleri]] bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag. | En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]], og her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned. Aksjeselskapet [[Strømmens Trævare og Høvleri]] bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag. | ||
| Linje 102: | Linje 99: | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforum]], [[Skedsmo samfunnshus]], [[Skedsmo bygdemuseum-Huseby]] og [[Folkets hus på Strømmen]]. I 2009 er det 236 lag og foreninger i kommunen, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900. | Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforum]], [[Skedsmo samfunnshus]], [[Skedsmo bygdemuseum-Huseby]] og [[Folkets hus på Strømmen]]. I 2009 er det 236 lag og foreninger i kommunen, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900. | ||
===Skedsmo bibliotek=== | |||
I [[2005]] fikk Skedsmo nytt hovedbibliotek som ligger på Strømmen. I tillegg er det en bibliotekfilial på Skedsmokorset. Biblioteket har en stor og variert samling av bøker, lydbøker, video/DVD, cd-plater, tidsskrifter og aviser. Hovedbiblioteket har en egen lokalhistorisk avdeling. | |||
===Tusenårsstedet Sagparken=== | |||
[[Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved Nitelva i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen]] med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, [[Lillestrøm arbeidersamfunn]] og bestyrerboligen som tilhørte [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]. På dette stedet lå det første dampdrevne sagbruket i Lillestrøm, [[Brandvalsaga]] fra 1860. Her lå også det siste sagbruket, Lillestrøm Dampsag & og Høvleri, som brant ned i 1965, og som avsluttet Lillestrøms hundreårige sagbrukshistorie. | |||
Deler av flomvollen med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||