Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Lenker, korr m.m.
(→Stål og trevare på Strømmen: Oppdatert teksten for Strømmens Værksted.) |
(Lenker, korr m.m.) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|Den eldste bosetningen]] er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|Den eldste bosetningen]] er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | ||
Fra 1837 til 1908 var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Også [[Lillestrøm]] ble skilt ut som egen [[Lillestrøm kommune|kommune]] i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | Fra 1837 til 1908 var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Også [[Lillestrøm]] ble skilt ut som egen [[Lillestrøm kommune (1908-1962)|kommune]] i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | ||
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950.</onlyinclude> | Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950.</onlyinclude> | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}} | {{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}} | ||
[[Skedsmovollen (Skedsmo)|Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for [[Leira]], tilhørte bygda Akrar (Åkrene i Fet), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Gudleiv Asakar Kirkja|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | [[Skedsmovollen (Skedsmo)|Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for [[Leira (elv)|Leira]], tilhørte bygda Akrar (Åkrene i Fet), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Gudleiv Asakar Kirkja|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | ||
Vi finner [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|de første sporene etter mennesker]] i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravhauger|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Bygdeborga på Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | Vi finner [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|de første sporene etter mennesker]] i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravhauger|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Bygdeborga på Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Folketallsutvikling== | ==Folketallsutvikling== | ||
Folketallet fra 1514 til 1701 bygger på skattelister og manntall. Her var bare menn oppført, bortsett fra noen enker som eide gårder. Derfor er folketallet i denne perioden beregnet. I tabellen er annekssoknene Nittedal og Lørenskog med. At Nittedal ble skilt ut i 1776, vises ikke før etter 1769. | Folketallet fra 1514 til 1701 bygger på skattelister og manntall. Her var bare menn oppført, bortsett fra noen enker som eide gårder. Derfor er folketallet i denne perioden beregnet. I tabellen er annekssoknene [[Nittedal]] og [[Lørenskog]] med. At Nittedal ble skilt ut i 1776, vises ikke før etter 1769. | ||
Fra 1769 ble det holdt offisielle folketellinger i landet, og fra 1815 med 10 års mellomrom med unntak fra krigsåret 1940. Fra 1855 økte folketallet i Skedsmo gjennomsnittlig mer enn i de tidligere tiårene som følge av etableringen av flere nye | Fra 1769 ble det holdt offisielle folketellinger i landet, og fra 1815 med 10 års mellomrom med unntak fra krigsåret 1940. Fra 1855 økte folketallet i Skedsmo gjennomsnittlig mer enn i de tidligere tiårene som følge av etableringen av flere nye [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbruk i Lillestrøm]], og det førte med seg stor innflytting. Industriveksten på [[Strømmen]] i de siste par tiåra på 1800-tallet holdt økningen oppe. I 1910 var folketallet redusert til omtrent det halve fordi [[Lillestrøm kommune (1908-1962)|Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] ble skilt ut som egne kommuner i 1908. Dette året hadde Lørenskog 1252 innbyggere, Lillestrøm 4351 og Skedsmo 3675. I 1970 økte folketallet kraftig igjen som følge av at Lillestrøm og Skedsmo igjen ble en kommune.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref> | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
==Politikk== | ==Politikk== | ||
Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet siden 1910, bortsett fra | Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet siden 1910, bortsett fra 1920-1922 da Høyre hadde ordføreren. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,9 %, i 2011 62,3 %. Tallet på representanter i kommunestyret er 47 og i formannskapet 13. | ||
Valget i 2007: | Valget i 2007: | ||
| Linje 306: | Linje 306: | ||
*Sokneprest [[Ole Jacob Flæten]], Arbeiderpartiet, 2011- | *Sokneprest [[Ole Jacob Flæten]], Arbeiderpartiet, 2011- | ||
===Se også=== | |||
Se også [[Ordførere i | * [[Ordførere i Lillestrøm kommune]] | ||
==Samferdselshistorie== | ==Samferdselshistorie== | ||
| Linje 314: | Linje 314: | ||
===Veier og sundsteder=== | ===Veier og sundsteder=== | ||
Ferdselsveiene fra Oslo til [[Opplandene]] og [[Trondheim]] har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, dette er i dag det vi kaller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Den andre veien, [[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til Skedsmo kirke. Derfra gikk den over Farseggen til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over elva ved [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]], og videre til [[Frogner (Sørum)|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]]. Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og [[De eldste veiene i Skedsmo|kjørbare veier]] gjennom bygda. Mer om veiene i Skedsmo finnes [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Veger_i_Skedsmo_kommune her] | Ferdselsveiene fra Oslo til [[Opplandene]] og [[Trondheim]] har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, dette er i dag det vi kaller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Den andre veien, [[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til Skedsmo kirke. Derfra gikk den over Farseggen til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over elva ved [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]], og videre til [[Frogner (Sørum)|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]]. Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og [[De eldste veiene i Skedsmo|kjørbare veier]] gjennom bygda. Mer om veiene i Skedsmo finnes [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Veger_i_Skedsmo_kommune her] | ||
===Se også=== | |||
*[[De eldste veiene i Skedsmo]] | |||
*[[Veier i Lillestrøm]] | |||
*[[Veisystemet i Strømmen]] | |||
*[[Kjeldearkiv: Bruer i Skedsmo]] | |||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | {{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | ||
| Linje 323: | Linje 329: | ||
===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Christiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Christiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Christiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.» | {{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Christiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Christiania i [[1853]]. [[Det første telegrammet i Norge]] ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Christiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.» | ||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | ||
| Linje 329: | Linje 335: | ||
Samtidig med at [[Lillestrøm stasjon]] ble tatt i bruk i 1862, ble [[Kongsvingerbanen]] åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i [[Lillestrøm]]. [[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbelt jernbanespor mellom Christiania og Lillestrøm. | Samtidig med at [[Lillestrøm stasjon]] ble tatt i bruk i 1862, ble [[Kongsvingerbanen]] åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i [[Lillestrøm]]. [[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbelt jernbanespor mellom Christiania og Lillestrøm. | ||
I [[1859]] ble [[Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] stoppested for persontrafikk. | I [[1859]] ble [[Leirsund stasjon|Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] stoppested for persontrafikk. | ||
Fra [[ | Fra [[Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på [[Berger (Skedsmo)|Berger]]. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandsporet]], den var smalsporet og ble drevet til 1950. | ||
Fra [[1998]] ble Lillestrøm stasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | Fra [[1998]] ble Lillestrøm stasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | ||
| Linje 345: | Linje 351: | ||
{{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.}} | {{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.}} | ||
I [[1912]] ble [[Kjeller flyplass]] etablert på [[Kjeller]]. Flyplassen er landets eldste, og sannsynligvis den eldste flyplassen som er i drift i verden. Her ble det bygd flyfabrikk og opprettet flyskole. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens | I [[1912]] ble [[Kjeller flyplass]] etablert på [[Kjeller]]. Flyplassen er landets eldste, og sannsynligvis den eldste flyplassen som er i drift i verden. Her ble det bygd flyfabrikk og opprettet flyskole. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen til/fra Kjeller [[21. september]] [[1912]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet ved flyskolen [[11. september]] [[1914]]. | ||
Under andre verdenskrig var det tre store angrep mot flyplassen: [[9. april]] [[1940]], [[18. november]] [[1943]] og [[29. april]] [[1944]]. Det siste var et upresist [[amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk bombeangrep]] som førte til at 12 sivile ble drept i Lillestrøm. I tillegg ble det gjort store materielle skader både i Rælingen og Lillestrøm. | Under andre verdenskrig var det tre store angrep mot flyplassen: [[9. april]] [[1940]], [[18. november]] [[1943]] og [[29. april]] [[1944]]. Det siste var et upresist [[amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk bombeangrep]] som førte til at 12 sivile ble drept i Lillestrøm. I tillegg ble det gjort store materielle skader både i Rælingen og Lillestrøm. | ||
Ved siden av at [[Forsvarets | Ved siden av at [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen i 2009 en sivil helikopterbase med seks helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. | ||
===Posten=== | ===Posten=== | ||
| Linje 355: | Linje 361: | ||
==Flersidig næringsliv== | ==Flersidig næringsliv== | ||
Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo omkring 1860. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under [[Det store hamskiftet]] i andre halvdel på 1800-tallet. | Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo omkring 1860. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under [[Det store hamskiftet]] i andre halvdel på 1800-tallet. | ||
===Se også=== | |||
*[[Matrikkelgarder i Skedsmo]] | |||
Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]]. | Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]]. | ||
| Linje 368: | Linje 377: | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | ||
I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, | I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, men produksjonen av møbler fortsatte, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS bygde i [[1935]] opp igjen bedriften, som deretter var i drift fram til [[1990]]. | ||
===Handel=== | ===Handel=== | ||
| Linje 397: | Linje 406: | ||
===Skedsmo bibliotek=== | ===Skedsmo bibliotek=== | ||
[[Skedsmo sogneselskap]] som ble stiftet i [[1838]], stod for opprettelsen av et soknebibliotek. Med bokgaver fra private og midler fra det offentlige ble boksamlingen bygd opp. Sokneprest [[Otto Ottesen]] forela biblioteksaken for herredsstyret i [[1883]]. Det ble vedtatt å opprette et allmuebibliotek, og med en årlig bevilgning på kr. 20 fra herredsstyret begynte Skedsmo folkebibliotek sin virksomhet dette året. I 1887 hadde biblioteket en samling på 300 bøker som ble lånt | [[Skedsmo sogneselskap]] som ble stiftet i [[1838]], stod for opprettelsen av et soknebibliotek. Med bokgaver fra private og midler fra det offentlige ble boksamlingen bygd opp. Sokneprest [[Otto Ottesen]] forela biblioteksaken for herredsstyret i [[1883]]. Det ble vedtatt å opprette et allmuebibliotek, og med en årlig bevilgning på kr. 20 fra herredsstyret begynte Skedsmo folkebibliotek sin virksomhet dette året. I 1887 hadde biblioteket en samling på 300 bøker som ble lånt ut på [[Tærud skole)|Tæruf]] og [[Asak skole (Skedsmo)|Asak]] skoler. I 1916 hadde boksamlingen vokst til 900 bind, og det var nå fire utlånssteder i Skedsmo. Kommunen bevilget dette året kr. 250 og [[Skedsmo sparebank]] kr. 50 til drift og bokinnkjøp. | ||
Skedsmo | [[Skedsmo bibliotek]] har fram til de siste årene hatt bibliotekfilialer i alle tettstedene, men nå finnes to utlånssteder. | ||
Hovedbiblioteket flyttet inn i nye lokaler på Strømmen i [[2005]], og i tillegg er det en bibliotekfilial på Skedsmokorset. Hovedbiblioteket har en stor og variert samling av bøker, lydbøker, video/DVD, cd-plater, tidsskrifter og aviser. Der er det en egen lokalhistorisk avdeling og et eget rom for slektsforskning med leseapparater og tilgang til datamaskiner. | Hovedbiblioteket flyttet inn i nye lokaler på Strømmen i [[2005]], og i tillegg er det en bibliotekfilial på Skedsmokorset. Hovedbiblioteket har en stor og variert samling av bøker, lydbøker, video/DVD, cd-plater, tidsskrifter og aviser. Der er det en egen lokalhistorisk avdeling og et eget rom for slektsforskning med leseapparater og tilgang til datamaskiner. | ||
===Se også=== | |||
*[[Skedsmo bibliotek]] | |||
*[[Lillestrøm bibliotek]] | |||
== Befolkning == | == Befolkning == | ||
| Linje 406: | Linje 419: | ||
==Tusenårsstedet Sagparken== | ==Tusenårsstedet Sagparken== | ||
[[Sagparken (Lillestrøm)|Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved [[Nitelva]] i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen (Lillestrøm)| | [[Sagparken (Lillestrøm)|Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved [[Nitelva]] i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen (Lillestrøm)|Dampmaskinbygningen]] med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, [[Lillestrøm Arbeidersamfund]] og [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|bestyrerboligen]] som tilhørte [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]. På dette stedet lå det første dampdrevne sagbruket i Lillestrøm, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]], fra 1860. Her lå Lillestrøm Dampsag & og Høvleri, som brant ned i 1965. | ||
Deler av [[Flomvollen i Lillestrøm|flomvollen]] med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask. | Deler av [[Flomvollen i Lillestrøm|flomvollen]] med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask. | ||