Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb | Kjeller.jpg | [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0231 Skedsmo komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på Nedre [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.

Fra 1837 til 1908 var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850  var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for Leira, tilhørte bygda Akrar (Åkrene), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Asak kirke (Skedsmo)|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo.

Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak (Skedsmo)|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn.

På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere [[Garder i Skedsmo|gårder]] ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]].

Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet sammenhengende siden 1910. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,9 %, dvs at det ble avgitt 20904 stemmer. Tallet på representanter i kommunestyret er 47 og i formannskapet 13.

Ferdselsveiene fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, dette er i dag det vi kaller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Den andre veien, [[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til Skedsmo kirke. Derfra gikk den over Farseggen til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over elva ved [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]], og videre til Frogner i Sørum. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og [[De eldste veiene i Skedsmo|kjørbare veier]] gjennom bygda. Mer om veiene i Skedsmo finnes [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Veger_i_Skedsmo_kommune her]