Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Skedsmo kommunes nye historieverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Skedsmo kommunes nye historieverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. sep. 2018 kl. 07:05
, 25. sep. 2018Lenke
(Korr) |
(Lenke) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hilde Gunn Slottemo.jpg| | <onlyinclude>{{thumb|Hilde Gunn Slottemo.jpg|Hilde Gunn Slottemo|Bjørn Erik Haug}} | ||
'''[[Skedsmo kommunes nye historieverk|Skedsmos nye historieverk]]''' ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av [[Hilde Gunn Slottemo]] som er professor i samfunnsfag ved [[Nord universitet]]s avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'', og er gitt ut på Spartacus forlag AS. | |||
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister. | Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister. | ||
Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving. <onlyinclude | Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving.</onlyinclude> | ||
==Et utradisjonelt verk== | ==Et utradisjonelt verk== | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
“Det første er å bruke litterære virkemidler mange først og fremst forbinder med skjønnlitteraturen: malende beskrivelser, miljøskildringer og personkarakteristikker, formidling av lyder, lukter og farger, altså skrivemåter som levendegjør, skaper stemninger og som fargelegger den historiske situasjonen. Det andre er ei personifisering av fortida, deriblant ved bruk av det jeg kaller “syntesetyper”: fiksjonsfigurer som er skapt på grunnlag av et bredt, mangfoldig og omfattende kildemateriale. Her er husmannssønnen og sagbruksarbeideren Johan, 50-tallshusmora Bjørg, og dagens yrkesaktive småbarnsmor Monica – for å nevne noen. Ved hjelp slike enkeltpersoner, både reelle og fiktive, forsøker jeg å formidle det jeg mener har vært vesentlige trekk ved kommunens historie. Individualiseringa og det biografiske er forsøk på å skape innlevelse og identifikasjon, og de fiktive skikkelsene fungerer som et supplement til fortidas reelle personer. Til sammen bidrar dette til å gjøre teksten mer leservennlig, og kan dermed ses som et forsøk på å styrke den nevnte lesebok-funksjonen i historieformidlinga.” <ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref> | “Det første er å bruke litterære virkemidler mange først og fremst forbinder med skjønnlitteraturen: malende beskrivelser, miljøskildringer og personkarakteristikker, formidling av lyder, lukter og farger, altså skrivemåter som levendegjør, skaper stemninger og som fargelegger den historiske situasjonen. Det andre er ei personifisering av fortida, deriblant ved bruk av det jeg kaller “syntesetyper”: fiksjonsfigurer som er skapt på grunnlag av et bredt, mangfoldig og omfattende kildemateriale. Her er husmannssønnen og sagbruksarbeideren Johan, 50-tallshusmora Bjørg, og dagens yrkesaktive småbarnsmor Monica – for å nevne noen. Ved hjelp slike enkeltpersoner, både reelle og fiktive, forsøker jeg å formidle det jeg mener har vært vesentlige trekk ved kommunens historie. Individualiseringa og det biografiske er forsøk på å skape innlevelse og identifikasjon, og de fiktive skikkelsene fungerer som et supplement til fortidas reelle personer. Til sammen bidrar dette til å gjøre teksten mer leservennlig, og kan dermed ses som et forsøk på å styrke den nevnte lesebok-funksjonen i historieformidlinga.” <ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref> | ||
{{thumb|Omslag Skedsmo-boka.jpg|Omslaget til Skedsmo kommunes nye historieverk}} | |||
==Kombinasjon med lokalhistoriewiki== | ==Kombinasjon med lokalhistoriewiki== | ||
Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene. | Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene. | ||
I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På | I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På [[Forside: Skedsmo kommune|kommunens forside]] blir det lagt ut faktastoff og detaljopplysninger som ville utgjort en stor del av verket. På denne måten blir oppslagsfunksjonen ivaretatt, og forfatteren kan konsentrerer seg mest om historiefortellingen og den analytiske funksjonen. Eller som forfatteren selv sier om å bygge opp en kommunehistorie på denne måten: “Bøkenes forfattere kan dermed foredle den historiske fortellinga, løfte fram forklaringer og forståelser, skape synteser og sammenhenger. De kan boltre seg i historiske skildringer, trekke inn vitenskapelige diskusjoner, rendyrke perspektiver og tolkningsteorier samt leke med sjangere og sjangerkrav. Slik kan det skapes en annen type lokalhistorie, ei historiebok hvor balansen mellom de tre funksjonene blir etablert på en annen – og forhåpentligvis bedre – måte.”<ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref> | ||
==Presseoppslag== | ==Presseoppslag== | ||
Omtalene i presse, tidsskrifter og på internett fulgte i tida etter. Avisene i Nord Trøndelag, fra forfatterens hjemfylke, var tidlig ute sammen med avisene i Skedsmo. Her er en oversikt av presseomtalene etter dato: | Omtalene i presse, tidsskrifter og på internett fulgte i tida etter. Avisene i Nord Trøndelag, fra forfatterens hjemfylke, var tidlig ute sammen med avisene i Skedsmo. Her er en oversikt av presseomtalene etter dato: | ||
*11. 10.2012: Stokdahl, Kristin: «Har skrevet storverk om Skedsmo.» Reportasje i [[Verdalingen]]. | *11.10.2012: Stokdahl, Kristin: «Har skrevet storverk om Skedsmo.» Reportasje i [[Verdalingen]]. | ||
*12.10.2012: Strandhaug, Stine: «Historien sett med nye øyne.» Reportasje i [[Romerikes Blad]]. | *12.10.2012: Strandhaug, Stine: «Historien sett med nye øyne.» Reportasje i [[Romerikes Blad]]. | ||
*17.10-2012: Strandhaug, Stine: «Skildrer historien med nøytralt blikk». Reportasje i [[Skedsmobladet]]. | *17.10-2012: Strandhaug, Stine: «Skildrer historien med nøytralt blikk». Reportasje i [[Skedsmobladet]]. | ||
*19.10.2012: «Gull av grå kommune.» [[Trønder-Avisa]]. | *19.10.2012: «Gull av grå kommune.» [[Trønder-Avisa]]. | ||
*Oktober 2012: Østli, Jan-Erik: «Samhold og splittelse». I ''LO-Aktuelt'' nr. 17. | |||
*28.11.2012: Aspen, Janne Grete: «Lokalhistoria sikret i bokform». [[Nationen]]. | *28.11.2012: Aspen, Janne Grete: «Lokalhistoria sikret i bokform». [[Nationen]]. | ||
*08.01.2013: Botnen, Bjarte: «2,5 kilo Skedsmo-historie.» Kommentar i [[Vårt land]]. | *08.01.2013: Botnen, Bjarte: «2,5 kilo Skedsmo-historie.» Kommentar i [[Vårt land]]. | ||
*21.01.2013: Dallawara, Werner Wilh.: «Kommunal historie med et glimt i øyet.» | *09.01.2013: Leknes, Bjørn Olav: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie». I [http://www.hint.no/aktuelt/nyheter/spriter_opp_skedsmo_kommunes_historie HiNT] | ||
*21.01.2013: Dallawara, Werner Wilh.: «Kommunal historie med et glimt i øyet.» I Nationen. | |||
Oppslagene i Nationen kan leses på https://web.retriver-info.com | Oppslagene i Nationen kan leses på https://web.retriver-info.com | ||
==Anmeldelser og andre faglige omtaler== | ==Anmeldelser og andre faglige omtaler== | ||
| Linje 31: | Linje 33: | ||
*Jøssang, Lars Gaute: Bokanmeldelse i ''Heimen. Lokal og regional historie''. Nr. 1 – 2013, s. 85-87.. | *Jøssang, Lars Gaute: Bokanmeldelse i ''Heimen. Lokal og regional historie''. Nr. 1 – 2013, s. 85-87.. | ||
*Leknes, Bjørnar: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie.» [http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343988 ''forskning.no''] | *Leknes, Bjørnar: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie.» [http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343988 ''forskning.no''] | ||
*Østlie, Jan-Erik: «Levende lokalhistorie.» [http://www.aktuell.no/anmeldelser/article6310069.ece ''LO-Aktuelt'' 27. oktober 2012] | *Østlie, Jan-Erik: «Levende lokalhistorie.» [http://www.aktuell.no/anmeldelser/article6310069.ece ''LO-Aktuelt'' 27. oktober 2012] | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
*Etterkrigstidas plastindustri: http://tv-8.no/romerike/musicvideo.php?vid=35f4d3349 | *Etterkrigstidas plastindustri: http://tv-8.no/romerike/musicvideo.php?vid=35f4d3349 | ||
*Rådhusbygging og kommunesammenslåing: http://tv-.no/romerike/musicvideo.php?vid=b67884deb | *Rådhusbygging og kommunesammenslåing: http://tv-.no/romerike/musicvideo.php?vid=b67884deb | ||
==Korreksjoner== | |||
*Bilde s. 95: Strømmen Orkesterforening spiller i Skedsmo kirke, ikke i Strømmen kirke. | |||
*Side 458: Om Solvangen: Grunneierne var Kristian Haugens tre sønner, ikke hans stebarn. | |||
*Side 647: [[Johan Hansen Valstad]], ordfører i Skedsmo 1920-1922, representerte Høyre, ikke Arbeiderpartiet. | |||
==Ekstern lenke== | |||
[[Skedsmo kommunehistories faktadel]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references> | <references> | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygdebøker]] | ||
[[Kategori:Sjangerteori]] | |||
{{F1}} | |||