Skedsmo kommunes nye historieverk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Lenke
Ingen redigeringsforklaring
(Lenke)
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hilde Gunn Slottemo.jpg|Hilde Gunn Slottemo|Bjørn Erik Haug}}   
<onlyinclude>{{thumb|Hilde Gunn Slottemo.jpg|Hilde Gunn Slottemo|Bjørn Erik Haug}}   
'''[[Skedsmo kommunes nye historieverk|Skedsmos nye historieverk]]'''  ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av [[Hilde Gunn Slottemo]] som er førsteamanuensis ved [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]]. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'', og er gitt ut på Spartacus forlag AS.  
'''[[Skedsmo kommunes nye historieverk|Skedsmos nye historieverk]]'''  ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av [[Hilde Gunn Slottemo]] som er professor i samfunnsfag ved [[Nord universitet]]s avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'', og er gitt ut på Spartacus forlag AS.  
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt,  billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt,  billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.


Linje 14: Linje 14:
Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene.  
Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene.  


I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Skedsmo_kommune kommunens side] på http://www.lokalhistoriewiki.no blir det lagt ut faktastoff og detaljopplysninger som ville utgjort en stor del av verket. På denne måten blir oppslagsfunksjonen ivaretatt, og forfatteren kan konsentrerer seg mest om historiefortellingen og den analytiske funksjonen. Eller som forfatteren selv sier om å bygge opp en kommunehistorie på denne måten: “Bøkenes forfattere kan dermed foredle den historiske fortellinga, løfte fram forklaringer og forståelser, skape synteser og sammenhenger. De kan boltre seg i historiske skildringer, trekke inn vitenskapelige diskusjoner, rendyrke perspektiver og tolkningsteorier samt leke med sjangere og sjangerkrav. Slik kan det skapes en annen type lokalhistorie, ei historiebok hvor balansen mellom de tre funksjonene blir etablert på en annen – og forhåpentligvis bedre – måte.”<ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref>
I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På [[Forside: Skedsmo kommune|kommunens forside]] blir det lagt ut faktastoff og detaljopplysninger som ville utgjort en stor del av verket. På denne måten blir oppslagsfunksjonen ivaretatt, og forfatteren kan konsentrerer seg mest om historiefortellingen og den analytiske funksjonen. Eller som forfatteren selv sier om å bygge opp en kommunehistorie på denne måten: “Bøkenes forfattere kan dermed foredle den historiske fortellinga, løfte fram forklaringer og forståelser, skape synteser og sammenhenger. De kan boltre seg i historiske skildringer, trekke inn vitenskapelige diskusjoner, rendyrke perspektiver og tolkningsteorier samt leke med sjangere og sjangerkrav. Slik kan det skapes en annen type lokalhistorie, ei historiebok hvor balansen mellom de tre funksjonene blir etablert på en annen – og forhåpentligvis bedre – måte.”<ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref>


==Presseoppslag==
==Presseoppslag==
Linje 25: Linje 25:
*28.11.2012: Aspen, Janne Grete: «Lokalhistoria sikret i bokform». [[Nationen]].
*28.11.2012: Aspen, Janne Grete: «Lokalhistoria sikret i bokform». [[Nationen]].
*08.01.2013: Botnen, Bjarte: «2,5 kilo Skedsmo-historie.» Kommentar i [[Vårt land]].
*08.01.2013: Botnen, Bjarte: «2,5 kilo Skedsmo-historie.» Kommentar i [[Vårt land]].
*17.01.2013: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie». Nationen.
*09.01.2013: Leknes, Bjørn Olav: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie». I [http://www.hint.no/aktuelt/nyheter/spriter_opp_skedsmo_kommunes_historie HiNT]
*21.01.2013: Dallawara, Werner Wilh.: «Kommunal historie med et glimt i øyet.» Nationen
*21.01.2013: Dallawara, Werner Wilh.: «Kommunal historie med et glimt i øyet.» I Nationen.
 
Oppslagene i Nationen kan leses på https://web.retriver-info.com
Oppslagene i Nationen kan leses på https://web.retriver-info.com


Linje 57: Linje 56:
*Bilde s. 95: Strømmen Orkesterforening spiller i Skedsmo kirke, ikke i Strømmen kirke.
*Bilde s. 95: Strømmen Orkesterforening spiller i Skedsmo kirke, ikke i Strømmen kirke.
*Side 458: Om Solvangen: Grunneierne var Kristian Haugens tre sønner, ikke hans stebarn.
*Side 458: Om Solvangen: Grunneierne var Kristian Haugens tre sønner, ikke hans stebarn.
*Side 647: [[Johan Hansen Valstad]], ordfører i Skedsmo 1920-1922, representerte Høyre, ikke Arbeiderpartiet.


==Ekstern lenke==
[[Skedsmo kommunehistories faktadel]]


==Referanser==
==Referanser==
<references>
<references>


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Bygdebøker]]
[[Kategori:Bygdebøker]]
[[Kategori:Metode]]
[[Kategori:Sjangerteori]]
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer

Navigasjonsmeny