Skedsmo kommunes nye historieverk: Forskjell mellom sideversjoner

“Det første er å bruke litterære virkemidler mange først og fremst forbinder med skjønnlitteraturen: malende beskrivelser, miljøskildringer og personkarakteristikker, formidling av lyder, lukter og farger, altså skrivemåter som levendegjør, skaper stemninger og som fargelegger den historiske situasjonen. Det andre er ei personifisering av fortida, deriblant ved bruk av det jeg kaller “syntesetyper”: fiksjonsfigurer som er skapt på grunnlag av et bredt, mangfoldig og omfattende kildemateriale. Her er husmannssønnen og sagbruksarbeideren Johan, 50-tallshusmora Bjørg, og dagens yrkesaktive småbarnsmor Monica – for å nevne noen. Ved hjelp slike enkeltpersoner, både reelle og fiktive, forsøker jeg å formidle det jeg mener har vært vesentlige trekk ved kommunens historie. Individualiseringa og det biografiske er forsøk på å skape innlevelse og identifikasjon, og de fiktive skikkelsene fungerer som et supplement til fortidas reelle personer. Til sammen bidrar dette til å gjøre teksten mer leservennlig, og kan dermed ses som et forsøk på å styrke den nevnte lesebok-funksjonen i historieformidlinga.” <ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref>  

==Kombinasjon med lokalhistoriewiki==

Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene.