Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 06:37
, 17. okt. 2018Korr
(→Kilder: Korr) |
(Korr) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Konstituerende generalforsamling ble avholdt på «Konservativen» i Lillestrøm [[28. november]] [[1913]]. Det ble enstemmig vedtatt å stifte Aktieselskapet Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning. 82 aksjonærer var å tilstede. | Konstituerende generalforsamling ble avholdt på «Konservativen» i Lillestrøm [[28. november]] [[1913]]. Det ble enstemmig vedtatt å stifte Aktieselskapet Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning. 82 aksjonærer var å tilstede. | ||
==Den første | ==Den første leverandøren== | ||
Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet. Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni [[1914]] ble konsesjon for 40 år gitt, og arbeidet med fremføring av strøm kunne iverksettes. [[Brøter elektrisitetsverk]] i [[Enebakk]] ble valgt som leverandør. Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i [[Rælingen]] til å avstå grunn til stolpefester. Problemene løste seg dog etter hvert, og [[2. oktober]] [[1915]] kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på. Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk. Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i de to bygdene fullført. | Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet. Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni [[1914]] ble konsesjon for 40 år gitt, og arbeidet med fremføring av strøm kunne iverksettes. [[Brøter elektrisitetsverk]] i [[Enebakk]] ble valgt som leverandør. Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i [[Rælingen]] til å avstå grunn til stolpefester. Problemene løste seg dog etter hvert, og [[2. oktober]] [[1915]] kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på. Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk. Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i de to bygdene fullført. | ||
==Oppstartstiden== | ==Oppstartstiden== | ||
{{thumb|E-verket Leirsund.JPG|Skedsmo & Sørums El.forsynings administrasjonsbygg oppført i 1956}} | {{thumb|E-verket Leirsund.JPG|Skedsmo & Sørums El.forsynings administrasjonsbygg oppført i 1956}} | ||
I den første tiden fungerte styret som administrasjon, men det ble snart behov for driftsbestyrer, tekniker og ikke minst husrom for både administrasjon, lager og verksted. Et lager ble bygget ved [[Leirsund | I den første tiden fungerte styret som administrasjon, men det ble snart behov for driftsbestyrer, tekniker og ikke minst husrom for både administrasjon, lager og verksted. Et lager ble bygget ved [[Leirsund stasjon]], og plassen [[Nygård (Skedsmo)|Nygård]] ble kjøpt for å huse administrasjonen. Det var små forhold den gang. I 1915 gikk lysverket til innkjøp av en brukt sykkel til montøren. Vinterstid måtte han gå på ski. Etter hvert ble det anskaffet en motorsykkel med sidevogn. | ||
I 1922 ble [[Hagbart Jacobsen]] ansatt som kasserer og senere forretningsfører. Han reiste rundt i Skedsmo og Sørum med hest for å innkassere strømavgiften. Under slike oppdrag var han utstyrt med revolver. Han hadde jobben helt til 1967, og er således sammen med [[Aage W. Løchen]], som var driftsbestyrer fra 1925 til 1960, en markant person i verkets historie. | I 1922 ble [[Hagbart Jacobsen]] ansatt som kasserer og senere forretningsfører. Han reiste rundt i Skedsmo og Sørum med hest for å innkassere strømavgiften. Under slike oppdrag var han utstyrt med revolver. Han hadde jobben helt til 1967, og er således sammen med [[Aage W. Løchen]], som var driftsbestyrer fra 1925 til 1960, en markant person i verkets historie. | ||