Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|0231-113 0130.jpg|Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917}} </onlyinclude>

Det første elektriske anlegg i [[Norge]] ble anlagt i [[Skien]] i [[1885]] og i [[Kristiania]] kom elektrisiteten i [[1892]]. I [[Lillestrøm]] ble lyset slått på for første gang rett før jul i [[1911]]. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lys før de selv fikk det inn i stua i 1915.

Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet.  Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni [[1914]] ble konsesjon for 40 år gitt og arbeidet  med fremføring av strøm kunne iverksettes. [[Brøter elektrisitetsverk]] i [[Enebakk]] ble valgt som leverandør.  Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i [[Rælingen]] til å avstå grunn til stolpefester.  Problemene løste seg dog etter hvert og [[2. oktober 1915]] kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på.  Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk.  Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i bygdene fullført.

Andelene ble bestemt ut fra antall lyspærer den enkelte hadde. Det er således forståling at selskapet i alle år er kalt ”Lysverket” og veien der verket holdt til på Leirsund er kalt Lysverkbakken.  Etter å ha holdt til her i 77 år flyttet verket inn i nyrestaurert bygg ved Skedsmokorset i 1990. Tilværelsen her ble imidlertid kort idet selskapet ble solgt til Hafslund ASA i 1997.