Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning: Forskjell mellom sideversjoner

Lysverkets historie starter på [[Lillestrøm Hotel]] [[11. mai 1912]]. Her kom noen herrer sammen for å drøfte spørsmålet om anskaffelse av elektrisk lys til bygdene i [[Skedsmo]], [[Sørum]] og [[Fet]]. Initiativtakerne til møtet var gårdbruker [[Johan Kjus Enger]] i [[Leirsund]] og godseier [[Erik Jølsen]] fra Fet.

Konstituerende generalforsamling ble avholdt på ”Konservativen” i Lillestrøm [[28. november 1913]]. Det ble enstemmig vedtatt å stifte Aktieselskapet Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning.  82 aksjonærer var å tilstede.

Selskapet trengte konsesjon for å opprette sin virksomhet.  Konsesjonssøknadene førte til store interne stridigheter i begge kommuner, men i juni [[1914]] ble konsesjon for 40 år gitt, og arbeidet  med fremføring av strøm kunne iverksettes. [[Brøter elektrisitetsverk]] i [[Enebakk]] ble valgt som leverandør.  Dette førte til nye problemer idet det var vanskelig å få bøndene i [[Rælingen]] til å avstå grunn til stolpefester.  Problemene løste seg dog etter hvert, og [[2. oktober 1915]] kunne lyset i bygdene Skedsmo og Sørum slås på.  Med dette kunne styreformannen Johan Kjus Enger trekke et lettelsens sukk.  Etter 3 ½ års arbeid med mye motgang var et av de største tiltak i bygdene fullført.

Kriksårene 1940 – 1945 skapte nye utfordringer for verket. Krigsaktiviteten førte til øket behov for strøm.  I forhandlinger med de tyske okkupanter på [[Kjeller]] i [[1940]] fremholt driftsbestyrer Løchen at Lysverket ikke kunne påta seg noen store leveranser fordi ledningsnettet var sterkt belastet fra før. I løpet av krigen foretok tyskerne flere steder egenmektig tilkobling av en rekke ny anlegg uten rekvisisjon eller bestilling gjennom Lysverket. Kraftsituasjonen ble etter hvert prekært og rasjonering ble innført. For befolkning i vår kommune innbar dette full utkobling 6 timer hver dag. Bøndene ble henvist til å utføre tresking om natten mellom kl. 22 og 06.