Skedsmo vannverk: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Kart Kjeller-Tretjern.PNG|thumb|400px|Kart Kjeller-Tretjern. Treledningen fra Tretjern krysset Leira før den ble ført opp mot Berg gård.]]

[[Bilde:Eksempel.jpg |thumb|400px|Tekst.]]

[[Bilde:Eksempel.jpg |thumb|400px|Tekst.]]

[[Bilde:Eksempel.jpg |thumb|400px|Tekst.]]

Skedsmo vannverk har en lang historie å se tilbake på. Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så.  De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til [[Nitelva |Nitelva]] og vasket det der. Gårdbruker Martin Brøther forberedte sommeren [[1921]] et vannverk og pumpestasjon for et tomteareal ved Kjeller som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.

Da etableringen av [[Kjeller flyplass]] ble vedtatt i [[Stortinget]] [[1912]] gikk det raskt for seg. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet, og vann- og avløpsforhold ble overhodet ikke berørt. Dette er nærmere omtalt i artikkelen [[Vannforsyningen til Kjeller flyplass]]. Vannet ble levert fra [[Lillestrøm bygningskommune|Lillestrøms Vannverk]] som var startet opp i [[1909]].

Senere ble det også mulig å få vann fra andre kilder. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på [[Asak (Lillestrøm)|Asak]] til flyplassen. Kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på Bråte gård jobbet videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Etter hvert ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss [[Olai Berg]] og [[Ole Nitteberg]] ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i Tretjern (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.

Trerør full lengde.JPG|Treledningen fra 1923 inngikk også i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. På Berg gård Berg har de tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923.

Example.jpg|Bildetekst2

 

 

 

Fra [[1923]] og fram til [[Nedre Romerike Vannverk]] kom i drift i [[1970-årene]] fikk Kjeller og resten av Skedsmo bygds østre deler vann levert fra Tretjernledningen. Fra [[1931]] fikk de vestre deler inklusiv Skedsmo pleiehjem og [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]] sitt vann fra Ryggevann.

Lillestrøm bygningskommune ble tilknyttet ledningsnettet med anledning til å ta ut vann mot en minsteavgift. Kjeller flyplass er ikke eksplisitt nevnt i bygdeboken, men det er rimelig å anta at Lillestrøm åpnet for vannleveranse dit.

== Tysk utbygging av pumpestasjon og høydebasseng på [[Berg gård]] ==

Etter hvert som den tyske tilstedeværelsen på Kjeller ble mer permanent innså de at vannforsyningen var lite pålitelig. I 1943 gikk de derfor i gang med å legge nye ledninger og bygge helt nytt anlegg på Berg. Bygningene er fortsatt intakte, men renseanlegget er ribbet for det tekniske utstyret.

Huset for renseanlegget har en karakteristisk form, og er lett å få øye på der den ligger like inntil [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)|Skedsmo Kirkevei]]. Anlegget ligger som en forlengelse av beboelseshuset hvor driftsoperatøren bodde med sin familie. Litt lenger bak ligger det halvt nedgravde betongbygget som huser pumpeanlegget med høydebasseng tilknyttet. I dette huset står det aller meste akkurat slik det sto da tyskerne reiste i [[1945]]. Som bildene viser er det noe rustent, men likevel i en tilsynelatende god stand.

Skedsmo vannverk ble overtatt av Skedsmo kommune, og gikk inn i Nedre Romerike vannverk da dette ble satt i drift i 1970-årene. [[Institutt for energiteknikk - IFE|IFE]] ønsket å ha doblet sikkerhet for kjøling av sin atomreaktor, og Tretjernledningen var i hvert fall i bruk fram til denne tid.  

* Skedsmo bygdebok

* Hallvard Berg