Skiidrett i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Skiidrett i Harstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 14:12

9 391 byte lagt til , 6 mars

fjerner lenke til fil som ikke er lasta opp

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 721

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Denne artikkelen er opprettet for å samle historikk om skiidrett innenfor nåværende [[Harstad kommune]]. Det henvises til denne artikkelen i 2020-utgaven av [[Årbok for Harstad]].
+{{innhold høyre}}
+'''[[Skiidrett i Harstad]]'''. Denne artikkelen ble opprettet for å samle historikk om skiidrett innenfor nåværende [[Harstad kommune]]. Det vil henvises til denne wikiartikkelen i 2021-utgaven av [[Årbok for Harstad]] som inneholder de deler av denne som omhandler skihopping og kombinert.
-Artikkel er noe uferdig, men det vil bli fikset i nær fremtid. Stoff tillates å være innom her til det når en modenhet og et omfang for å skilles ut i en egen artikkel som i stedet refereres (lenkes) herfra.
 ===Tidlig skihistorie i Nord-Norge===
 Det tidligste som er funnet om skiaktiviteter i Nord-Norge er helleristningen på Rødøy i Nordland. Det antas at jakt og ferskvannsfiske var hovedmotivet for effektivisert egentransport med bruk av ski. Ski som konkurranseidrett oppsto i landsdelen helt på slutten av 1800-tallet.
-===Tidlig skihistorie i Harstad===
+===Tidslinje for klubber og skianlegg===
-Den første skiklubben, kalt På skakke, stiftes i Harstad. Dette var en privat klubb med få medlemmer og ble også omdøpt til [[Harstad private Skiklubb]].
+====De første årene====
+'''1893''' Den første skiklubben stiftes. Dette er en privat klubb med navn «Paa skakke» med et fåtall inviterte medlemmer som snart blir omdøpt til [[Harstad private Skiklub]].
+'''1903''' [[Landsaas Skilag]] - med åpent medlemskap, stiftes 1. mars. Gullsmed og langrennsløper [[Edvard Pedersen]] er initiativtaker og første styreleder. Øvrige styremedlemmer: [[Peder Johnsen (Harstad)|Peder Johnsen]], [[Rolf Sjursen]], [[Jørgen Christoffersen (Harstad)|Jørgen Christoffersen]] og [[Hilberg Seljestad]].
+'''1907''' [[Idrettslaget Lia-Brage|Lia-Brage]] stiftes 13. desember med ski som den viktigste aktiviteten. Egentlig er skilaget et underbruk av ''Ungdomslaget Brage''. Primus motor er [[Ole Kristiansen (Møkkeland)|Ole Kristiansen]] fra Møkkeland,. Klubben har tilhørighet til områdene [[Sama]], [[Trondenes]], Bergseng, [[Ervik]] og [[Kasfjord]]. Allerede på 1920-tallet har laget flere gode langrennsløpere og skihoppere. Det etableres flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda ved Kasfjord kalt «Bjørklibakken».
+'''1912''' Landsaas Skilag endrer 4. februar navnet til «Harstad Skiklub» som noen måneder senere blir omdøpt til [[Harstad Idrettslag]], som altså beholder stiftelsesåret 1903; da Landsaas skilag blir stiftet. Dette skjer etter at klubben får mest tilhørighet til de bynære områder av den seinere utvidete Harstad kommune. 2. og 3. mars blir det første «Stiftsskirend» arrangert av Harstad Skiklub i Heggen med kongepremie oppsatt av [[Centralforeningen til utbredelse av idræt]]. Det blir konkurrert i kombinert, hopp og «længdeløp» (langrenn). Hopprennet blir avviklet i skiklubbens hoppbakke i Heggen, «Heggenbakken».
+'''1934''' [[Landsås Skilag]] stiftes. De adopterer det tidligere forlatte navnet på Harstad Idrettslag.
+'''1930''' Den første skiaktiviteten i Medkila-området blir organisert av ungdomslaget «Hinnstein».
+'''1930''' «Bergsbakken» på Bergseng erstatter Heggenbakken i konkurransesammenheng.
+====Oppvåkning fra krisetid====
+'''1934''' «Landsås Skilag», med tilhørighet til Heggen, Seljestad og Harstadbotn, stiftes under det tidligere navnet på «Harstad Skilag». Følgende personer er sentrale i oppstarten: [[Adler Iversen]], [[Simon Iversen]], [[Ragnar Solstad (Harstad)|Ragnar Solstad]], [[Alf Nathanielsen]], [[Ingolf Gabrielsen]], [[Oscar Mathiassen]], [[Georg Kristiansen (Harstad)|Georg Kristiansen]], [[Alf Hafstad Hanssen]], [[Haslund Jørgensen]], [[Karl Bergheim]], [[Ingvald Høyen]], [[Alfred Jenssen]], [[Sverre Berg (Harstad)|Sverre Berg]] og [[Jacob Olsen (Harstad)|Jacob Olsen]]. Klubbnavnet stammer fra ovenforliggende ås mot vest. Senere kommer [[Karl Bergheim]] inn som en viktig administrator, etter hvert æresmedlem.
+'''1934''' Klubbens første skibakke, «Landsåsbakken», blir påbegynt i stiftelsesåret og ferdigstilt året etter. En mindre bakke, «Fagerlibakken», blir laget for trening og yngre hoppere.
+'''1934''' [[Harstad Sportsklubb]] stiftes, opprinnelig under navnet «Harstad Arbeideridrettsforening», i en tid med todelt idrettsbevegelse nasjonalt.
+[[Sørvikmark Idrettslag]] stiftes 10. mars av [[Petter Storhaug (Harstad)|Petter Storhaug]], [[Leif Larsen (Harstad)|Leif Larsen]], [[Einar Eriksen (Harstad)|Einar Eriksen]], [[Magnus Larsen (Harstad)|Magnus Larsen]] og [[Thorvald Pettersen (Harstad)|Thorvald Pettersen]].
+'''1938''' I Kilbotn stiftes idrettslaget «Fremad» etter initiativ fra ungdomslaget «Vårsol» der en av ildsjelene var [[Lindberg Lauritsen]].
+'''1944''' Den første skiaktiviteten i Medkila-området blir organisert av [[UL Hinnstein|ungdomslaget Hinnstein]]. De arrangerer skirenn for ungdom og voksne, både hoppenn og langrenn. I langrenn er det innlagt skyting mot selvanvisende skiver. Det re krig og forbud mot folkesammenstimlinger, men også en gryende fredsoptimisme dette året. Det ble derfor i Medkila tatt initiativ til å opprette et idrettslag kalt «Trygg», også med ski på programmet. I februar året etter blir det arrangert et første klubbrenn med langrenn og skihopping.
+====Etterkrigstid====
+'''1945''' [[Ofoten og Sør-Troms Skikrets]] stiftes etter at en reorganisering av alle skiaktivitet blir vedtatt sentralt. Fra 1948 til og med 1960 sitter styret i Harstad og ledes der av [[Henrik Henriksen]] (1948-53+1959), [[Thorvald Pettersen]] (1953-56) og [[Jarle Solberg]] (1957-58). Harstad og Narvik byttet på ansvaret over tid. Reformen innebar også at noen lag måtte bytte navn slik at disse ble unike i hele Norge. Trygg blir «Medkila Idrettslag» og Fremad blir «IL Kilkameratene».
+'''1948''' Skikretsens styre lokaliseres til Harstad frem til og med 1960. Styreledere er Henrik Henriksen (1948-53+1959), Thorvald Pettersen (1953-56) og Jarle Solberg (1957-58). Harstad og Narvik bytter på ansvaret over tid.
+'''1948''' Harstad Sportsklubb starter utdeling av en ærespris for årets største idrettsbragd i Harstad og omegn.
+'''1940''' I Kilbotn blir det etter hvert mange hoppbakker, men til i starten er det ”Næva” som blir mest brukt.
+'''1949''' Gausvikrennet, eller Distanserennet Gausvik-Harstad, blir arrangert for første gang i regi av Landsås Skilag. Dette første året starter løpet ved Ungdomshuset i Gausvik, fortsetter opp til Storvannet og over til Bjørnviken, så til Storjord der det var første matstasjon. Løypa går videre innover mot Kvantåa om Sørlia til Steinnesset med matstasjon nummer to. Derfra blir Tømmeråsen passert, med avslutning korteste vei ned Skaret og inn til mål på Kaarbøjordet.
-Den første skiklubben med åpent medlemskap stiftes under navnet [[Landsaas Skilag]]. Navnet blir senere endret til Harstad Skilag og innlemmes etter hvert i [[Harstad Idrettslag]] stiftet i 1903.
+'''1950''' «Kveldteigen» hoppanlegg tas i bruk for første gang etter omfattende grunnarbeid sommeren 1949.
-[[Idrettslaget Lia-Brage|Lia-Brage]] stiftes, der ski er den viktigste aktiviteten.
+'''1950''' Landsås etablerer en 50 m-bakke kalt Ravnebergbakken i Harstadbotn.
-[[Landsås Skilag]] stiftes. De adopterer det tidligere forlatte navnet på Harstad Idrettslag.
+'''1950''' Forsvaret arrangerer barneskirenn på Kaarbøjordet, der bakken blir bygd for anledningen.  Tilsynelatende ingen nedre aldersgrense, ettersom forfatteren deltar som 4-åring, ref. bilde.
-[[Harstad Sportsklubb]] stiftes, opprinnelig under navnet Harstad Arbeideridrettsforening.
+'''1960''' På 1960-tallet og inn i 70-tallet blir det hver tirsdag eller fredag gjennom vinteren, i regi av HIL, arrangert langrenn med start og mål i «Folkeparken». På onsdager er det hopprenn i
+«Lille Kveldteigen». Disse ukedagene blir tidvis ombyttet mellom skigrenene.
-[[Sørvikmark Idrettslag]] stiftes.
+'''1967''' Sørvikmark Idrettslag overtar ansvaret turskirennet «Hinnøyløpet» fra forsvaret. Siden blir dette arrangert årlig, bortsett fra i 2020 pga. covid-19-pandemien.
-[[IF Kilkameratene]] stiftes, opprinnelig under navnet "Fremad".
+====De seneste 50 år====
+'''1987''' «Harstad Skiklubb» stiftes gjennom å skille ut skiaktivitetene fra Harstad Idrettslag. Primus motor er Rolf Markussen.
-[[Medkila Idrettslag]] stiftes, i utgangspunktet med navnet "Trygg".
+'''1990''' «Lia Brage» omgjøres til ren fotballklubb og slås senere sammen med Trondenes Idrettslag til «FK Brage Trondenes».
+«Harstad Alpinklubb» stiftes og overtar den alpine aktiviteten fra Landsås Idrettslag. De første årene er aktiviteten i klubben lokalisert til «Bjørnbåsen», mellom Folkeparken og Blåbærhaugen. I Landsåsperioden brukes «Bakkenjordet» i Heggen og «Heia» i Medkila.
-[[Ofoten og Sør-Troms Skikrets]] stiftes etter at en reorganisering av alle skiaktivitet blir vedtatt sentralt. Fra 1948 til og med 1960 sitter styret i Harstad og ledes der av [[Henrik Henriksen]] (1948-53+1959), [[Thorvald Pettersen]] (1953-56) og [[Jarle Solberg]] (1957-58). Harstad og Narvik byttet på ansvaret over tid. Reformen innebar også at noen lag måtte bytte navn slik at disse ble unike i hele Norge.
+'''1985''' Nytt alpinanlegg «Sollifjellet Alpinsenter» ovenfor Bergseng tas i bruk 1. desember i regi av Harstad Alpinklubb.
-===Kort klubbhistorikk===
+===Noen klubbhistorier===
 ====Harstad Idrettslag (HIL)====
 Den 1. mars 1903 ble dagens Harstad Idrettslag stiftet, under navnet Landsaas Skilag. Gullsmed og langrennsløper [[Edvard Pedersen]] var initiativtaker og første styreleder. Øvrige styremedlemmer var [[Peder Johnsen]], [[Rolf Sjursen]], [[Jørgen Christoffersen]] og [[Hilberg Seljestad]].
@@ Linje 37: / Linje 79: @@
 På midten av 1930-tallet gjorde enda noen dyktige skiløpere seg gjeldende, [[Evald Thorbergsen]] i kombinert og [[Arthur Johansen]] og [[Johan Hartvigsen]] i langrenn. Disse var nokså suverene i landsdelen og markerte seg også noen ganger lenger sør i landet. Krigen ødela mye for alle tre, men de fortsatte karrieren i mange år etter krigen
-Klubbens første hoppbakke var i [[Heggen (Harstad)|Heggen]], ikke så langt fra dagens Kveldteigen, bare mot øst istedenfor nord. Kilden angir ikke noe navn på bakken, så den er her omtalt som Heggenbakken. Da denne ble for liten i konkurransesammenheng, ble Bergsbakken ved Bergseng tatt i bruk.
+Klubbens første hoppbakke var i [[Heggen (Harstad)|Heggen]], ikke så langt fra dagens Kveldteigen, bare mot øst istedenfor nord. Kilden angir ikke noe navn på bakken, så den er her kalt Heggenbakken. Tidligste informasjon om bakken er fra 1912 da det ble arrangert et stiftsrenn i Harstad, der bakken ble brukt til spesielt hopp og kombinert hopp. Rennet var åpent for deltakere fra ''[[Tromsø stift]]''; Nord-Norge. Da bakken ble for liten i konkurransesammenheng, ble Bergsbakken ved Bergseng tatt i bruk.
 På 1960-tallet og inn i 1970-åra ble det hver tirsdag eller fredag gjennom vinteren, i regi av HIL, arrangert langrenn med start og mål i [[Folkeparken i Harstad|Folkeparken]]. På onsdager var det hopprenn i Lille Kveldteigen. Disse ukedagene var tidvis ombyttet mellom skigrenene.
 ====Lia-Brage====
-Lia-Brage ble stiftet under navnet Brage i 1907 av [[Ole Kristiansen]] fra Møkkeland. Klubben har tilhørighet til områdene [[Sama]], [[Trondenes]], Bergseng, [[Ervik]] og [[Kasfjord]]. Allerede på 1920-tallet hadde laget flere gode langrennsløpere og skihoppere. Det var flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda med navnet «Bjørkelibakken».
+Lia-Brage ble stiftet under navnet Brage i 1907 av [[Ole Kristiansen]] fra Møkkeland. Klubben har tilhørighet til områdene [[Sama]], [[Trondenes]], Bergseng, [[Ervik]] og [[Kasfjord]]. Allerede på 1920-tallet hadde laget flere gode langrennsløpere og skihoppere. Det var flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda med navnet «Bjørklibakken».
 På 1950-tallet gjorde laget det godt i aldersbestemte klasser i hopp, og i 1957 dominerte guttehoppere fra Lia-Brage sin 10 års-klasse med [[Arne Aronsen]], [[Per Ole Rustad]], [[Ole Pedersen]], Helge Eriksen og [[Bjørn Vibe]]. Av voksne utøvere fra denne tiden må nevnes [[Anders Solbakken]]. Han dominerte kombinertklassen og vant en rekke langrenn.
@@ Linje 86: / Linje 128: @@
 Forsvaret startet opp [[Hinnøyløpet]] i 1967 og arrangerte dette i endel år. Løpet ble så overtatt av Sørvikmark Idrettslag.
-====Arenaer====
+===Arenaer===
 =====Hoppbakker=====
 Dette omfatter de hoppbakkene som er/har vært en fast installasjon med stilas, hopp og/eller kul oppbygd av stein, sand, trematerialer og/eller metall.
+[[Fil:Hopp1 i Harstad.png|1000px]]
+[[Fil:Hopp2 i Harstad.png|1000px]]
+[[Fil:Hopp3 i Harstad.png|1000px]]
+[[Fil:Hopp4 i Harstad.png|1000px]]
+[[Fil:Hopp5 i Harstad.png|1000px]]
-[[Fil:Bakketabell.png|800px|Oversikt over historiske og nåværende hoppbakker i Harstad]]
+Her er et antall kart som viser beliggenheten av de viktigste bakkene gjennom avmerking av hvor hoppet er/var, noen basert på gjetninger. Hvis mulig, vil også start av stilas og slutt på slette angis.
-Her er et antall kart som viser beliggenheten av bakkene gjennom avmerkning av hvor hoppet er/var, noen basert på gjetninger. Hvis mulig, vil også start av stilas og slutt på slette angis.
 <gallery>
 Fil:Bakkene i Harstad og Kvæfjord.png|Bakkene i Harstad og to i Kvæfjord
@@ Linje 100: / Linje 146: @@
 ====Langrennsarenaer====
-Her er en liste over anlegg for langrenn.
-Folkeparken: Nåværende hovedanlegg?? Brukes av HIL, LIL og MIL.
+[[Fil:Langrenn i Harstad.png|1000px]]
-Sørvika
+Kolonne Hopp viser her anleggets beliggenhet.
-: Eller er det her nå??
-Kilbotn
+====Alpinarenaer====
-====Profilerte utøvere eller ildsjeler fra Harstad====
+Hopp betyr her anleggets beliggenhet.
+[[Fil:Alpint i Harstad.png|1000px]]
+===Profilerte utøvere eller ildsjeler fra Harstad===
 Her vil det dukke opp korte biografier for de mest profilerte langrennsløpere, skihoppere, kombinertløpere,administratorer eller trenere fra Harstad. Disse biografiene vil ved tilstrekkelig modning være et grunnlag for egne artikler i lokalhistoriewiki.no.
-=====Evald Thorbergsen=====
+====Evald Thorbergsen====
-Evald Thorbergsen er en av de skiløperne fra Harstad som gjorde seg mest gjeldende, både i hopp og i langrenn, men mest i kombinert, se egen artikkel [[Evald Thorbergsen]].
+''Evald Thorbergsen'' var på sitt beste en av de ledende kombinertskiløperne i Nord-Norge. Hans største idrettsprestasjon var 22.-plass i kombinert under [[Holmenkollrennene]] i 1946 26.-plass i 1939. Han ble i 1959 utnevnt til æresmedlem av Harstad Idrettslag for sin innsats med å utvide og modernisere Kveldteigen, kommunens hovedanlegg for skihopping.
+Thorbergsen hevdet seg tidlig i lokale skirenn, både i langrenn og skihopping. Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket, da han vant 17 km langrenn under [[Sportsklubben Freidig|Freidig]]s landsrenn. Han slo blant andre [[Bjarne Kojan]], som da var tatt ut i kombinert til VM i Lahtis. Uka etter var det Trønderrenn på Løkken. Der ble det 2.-plass i kombinert langrenn etter [[Sigurd Røen]] og 10.-plass i spesielt langrenn  med [[Even Landsem]] som vinner i et løp der han lenge måtte brøyte seg gjennom et nysnøkag som førstemann i løypa. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i Kopperå (Meråker) der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.
+Han dro sørover vinteren 1939 for en måneds trenings- og konkurranseopphold. Hovedmålet var å delta i Holmenkollrennet. Oppkjøringen var diverse konkurranser på Østlandet. Beste resultat ble 1.-plass i et distriktsrenn i Hof i Vestfold. I Holmenkollrennet fikk Evald en 26.-plass med Olav Hoffsbakken som vinner. Han ble i en hovedstadsavis omtalt som et gledelig bekjentskap i hoppbakken.
+Thorbergsen kunne fortelle at foran sesongen 1939/1940 var han "i sitt livs form" og han så frem til ny deltakelse i Holmenkollen. Han ble imidlertid store deler av vinteren innkalt til nøytralitetsvakt i lys av den truende internasjonale situasjonen, og fikk derfor ikke trent og konkurrert som normalt. Det ble derfor ikke noen deltakelse i Holmenkollrennene i mars 1940.
+Det ble tur sørover også i 1946, denne gang med treningsbase på [[Skjennungstua]] i [[Nordmarka]]. Han deltok først i Pors' jubileumslandsrenn der det ble en 3.-plass i kombinert. Hans største øyeblikk i karrieren var Holmenkollrennet dette året, det første etter krigen, med konge og kronprins til stede sammen med anslagsvis 110 000 tilskuere. Her oppnådde han en 22.-plass i kombinert med 390,86 poeng mot vinner [[Olav Odden]] med 444,80.
+Thorbergsen fortsatte konkurranser på lokalt plan de kommende årene. Hans siste hopprenn var 10. april 1962, få dager før han fylte 50 år, da han var hoppsjef, men også deltaker i Kveldteigen sammen med blant andre Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg, junioren Bjørn Wirkola og flere lokale utøvere, f. eks. Rolf Markussen og Harry Eriksen.
+Se utdypende artikkel [[Evald Thorbergsen]]
-=====Rolf Markussen=====
+====Rolf Markussen====
 [[Fil:Rolf-53.jpg|miniatyr|Diplom og bilde fra Rolf sin første konkurranse i 1953]]
-Rolf Markussen (født 28. juli 1945) er en av Harstads beste og mest profilerte skihoppere gjennom flere tiår. Karrieren startet allerede på 1950-tallet. Han dominerte de lokale resultatlistene gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder. Da han i 30-årsalder studerte i Oslo-området ble han med i den lokale klubben. Han ble da oppmerksom på veteranklassene innenfor hoppsporten. Fra han var 38 år ble han med på veteranhopping (over 35 år). Han ble også med på norgesmesterskapet og har frem til i dag deltatt på 23 NM med i alt 23 konkurranser og her vunnet 2 gull, 6 sølv og 2 bronse. Han har også vært med i 12 verdensmesterskap med totalt 23 hoppkonkurranser og har her oppnådd hele 13 gull, 5 sølv og 2 bronse.
+Rolf Markussen (født 28. juli 1945) er en av Harstads beste og mest profilerte skihoppere gjennom flere tiår. Karrieren startet allerede på 1950-tallet. Han dominerte de lokale resultatlistene gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder. Da han i 30-årsalder studerte i Oslo-området ble han med i den lokale klubben. Han ble da oppmerksom på veteranklassene innenfor hoppsporten. Fra han var 38 år ble han med på veteranhopping (over 35 år). Han ble også med på norgesmesterskapet og har frem til i dag deltatt på 23 NM med i alt 23 konkurranser og her vunnet 2 gull, 6 sølv og 2 bronse. Han har også vært med i 12 verdensmesterskap med totalt 23 hoppkonkurranser og har her oppnådd hele 8 gull, 5 sølv og 2 bronse.
 Rolf sitt første VM var i mars 2001 da han ble verdensmester i klassen 55-59 år både i K36- og K64-bakken. Konkurransen foregikk i Rovianemi, Finland, og speakerservicen var kun på finsk. Han hadde en god følelse etter hoppene i den minste bakken som var første arena. Men han visste ikke plasseringen før han var på vei tilbake til hotellet da en svensk konkurrent kunne fortelle at han hadde vunnet. Heller ikke i den største bakken visste han om seieren før noen fortalte ham der, fordi det bare ble en omgang og han ikke fulgte så godt med konkurrentene etter å ha hoppet tidlig.
@@ Linje 127: / Linje 188: @@
 Rolf har vært mange år i det norske veteranmiljøet kalt Veteranhopp Norge (VHN) som har vel 60 medlemmer. Han har imidlertid vært med i renn med 138 på resultatlisten. Medlemmer kommer fra det meste av landet, og de treffes i hovedsak under NM og VM. De som bor på Østlandet og Sørlandet treffes noe oftere da det ofte opprettes veteranklasser i de ordinære rennene her.
-Han har vært leder og kasserer for Harstad Skiklubb siden 2007, klubben som er eier av Kveldteigen.
+Han har vært leder og kasserer for Harstad Skiklubb siden 2007, klubben som er eier av Kveldteigen. Han fikk endelig avløsning i mai 2020.
-Han fikk endelig avløsning i mai 2020.
+====Anders Solbakken====
+====Trygve Simonsen====
+====Terje Nikolaysen====
+====Gunnar Spaun====
+Gunnar Spaun (✩1953) vinner som ungdom det meste lokalt i sin klasse i kombinert. Han toppet karrieren i 1969 med bli nr. 4 i kombinert i Hovedlandsrennet i 15-årsklassen og samme år kalottmester i Pello, Finland i kombinert 15-19 år. Han får imidlertid ikke til hoppingen tilstrekkelig til å etablere seg i norgestoppen. Han forteller i et intervju at han mangler en passende stor treningsbakke.
-=====Anders Solbakken=====
+====Alf Eirik Røkenes====
-=====Trygve Simonsen=====
+====Arild Røkenes====
-=====Terje Nikolaysen=====
+====Bjørnar Jensen====
-=====Gunnar Spaun=====
+====Frode Bredesen====
-=====Alf Eirik Røkenes=====
-====Kilder====
+===Kilder===
 #[https://www.nb.no/nbsok/nb/41cf01e0897aec24c90db92acd6b7222?lang=no#340 Norske skiløpere - Namdal og Nord-Norge]
 #[https://www.brage-trondenes.no/historie/ Brage-Trondenes (Lia-Brage) - Historikk på lagets hjemmeside]
@@ Linje 146: / Linje 210: @@
 #Rolf Markussen: Privat utklippsperm
 #Richard Sletten: Privat utklippsperm
+#Annonser og reportasjer i lokalaviser som [[Tromsø Stiftstidende]], [[Tromsøposten]], [[Tromsø Amtstidende]], [[Harstad Tidende]], [[Haalogaland]], [[Folkeviljen]], [[Fremover]], [[Ofotens Tidende]], [[Finmarksposten]], [[Nordkapp]], [[Vardø-Posten]] o.a.
-====Eksterne lenker====
+===Eksterne lenker===
 * [http://frigosoft.no/skihistorikk/Skiut%C3%B8vere%20i%20Harstad.html Skiutøvere fra Harstad] slik de ble kartlagt fra diverse kilder som grunnlag for å skrive en artikkel om skiidrettshistorikk i Harstads for lokalhistorisk [[Årbok for Harstad]]
 [[Kategori:Harstad kommune]]
 [[Kategori:Skiidrett]]
+{{bm}}