Skjæran (Hasvik): Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Skjæran, Hasvik, Sørøya 1.jpg|miniatyr|Innseiling til Skjæran, som vi ser omtrent midt på bildet, bak de spisse, grå steinene. Fotograf [[bruker:EvaRogneflåten|Eva Rogneflåten]]. Bildet tatt 03.08.2020.]]

[[Fil:Skjæran, Hasvik kommune på Sørøya, Finnmark der bl.a. Arna Haga gjemte seg for tyskerne krigsvinteren 1944-45 fotograf Aleksander Nessan 03.08.2020, 1.png|miniatyr|Skjæran, Hasvik kommune på Sørøya, Finnmark. Oversiktsbilde fra høyde i nord. Her gjemte bl.a. Arna Haga seg for tyskerne krigsvinteren 1944-45. Fotograf Aleksander Nessan. Bildet tatt 03.08.2020.]]

 

[[Skjæran (Hasvik)]] er et sted i [[Galtefjorden]] på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] i [[Hasvik kommune]] i [[Troms og Finnmark]] fylke (tidligere [[Finnmark]]). Stedet ligger svært ulendt til, med mange skarpe skjær under vann, så en må beregne å komme inn med liten båt når det er som høyest flo. Det fjærer fort, så en kommer ikke lett til. Det var nok en av grunnene til at tyskerne ikke gikk i land der og fant folka som nektet å la seg tvangsevakuere krigsvinteren 1944/45.  

En liten flokk Børfjordinger levde som «huleboere» i de ugjestmilde bergene i Skjæran på østsida av [[Galtefjorden]] fra oktober 1944 til slutten av januar 1945. Skjæran er egentlig to steder; Ytter-Skjæran, eller [[Rotvika (Hasvik)|Rotvika]], der Nordfjordinger bodde og [[Skjæran(Hasvik)|Sør-Skjæran]] der Børfjordinger bodde. Dette blir litt uklart i kildene. [[Reidar Nielsen]] skriver i sine bøker kun om «Skjæran», men en kan anta at det er [[Rotvika (Hasvik)|Rotvika]] han skriver mest om, fordi han kun nevner tre boenheter der, og andre navn enn dem lenger sør. Selv om det i luftlinje er kort avstand mellom de to stedene, så var det lite kontakt mellom disse bebyggelsene, siden det er svært bratt og ulendt å komme seg over fjellet mellom. Folkene som bodde på de to ulike stedene kom også fra ulike steder i kommunen.

Det var opptil 45 personer i Skjæran og en antar omtrent det samme i [[Rotvika (Hasvik)|Rotvika]], men en mener det ikke var barn der. Ungene på Skjæran var fra babystadiet til 15-årsalderen.  

=== 5 boenheter på Skjæran krigsvinteren 1944/45===

I følge [[Arna Haga]] var det fem boenheter på Skjæran med i alt ca. 45 mennesker.  

[[Kristian Gamst]] hadde skaffet seg materialer til husbygging i [[Børfjord]], men dro dem i stedet til Skjæran, der han satte opp «Gamstehytta».  Hytta ble delt i to på langs med hel skillevegg og hadde to innganger, men ingen vinduer. I den bodde det 10 voksne og 14 unger.

I den ene delen av «Gamstehytta» bodde [[Hans Gamst|Hans]] og [[Olaug Gamst]] med sine sju barn i alderen 1 til 15 år:  

[[Reidun Gamst|Reidun]]  

I den andre delen «Gamstehytta» bodde [[Adolf Gamst|Adolf]], kalt A''ien'', og [[Mimmi Gamst]] med sine fire barn:

[[Klaus Gamst|Klaus]]

[[Karin Gamst|Karin]]

Samt [[Otto Gamst|Otto]] og [[Anny Gamst]] med sine tre barn:

[[Inger Gamst]] (mor til Kristian, Hans, Theodor, Otto og Aien), Annys mor og søster med ektemann bodde der også (kildene nevner ikke navn på de tre siste).

[[Theodor Gamst|Theodor]] og [[Haldis Gamst]] holdt til litt lenger innover i Skjæran-landet i ei badstue som Haldis’ far, [[Isak Aleksander Larsen]], hadde tatt med seg fra [[Nord-Reisa]], og som de hadde flytta fra [[Børfjord]].

[[Odd Melseth]] og hans femtenårige sønn [[Finn Melseth|Finn]] hadde egen kassebordhytte, bygd av materialer de hadde fått hos [[Schumaker]] i [[Galten (Hasvik)|Galten]]. Melseth var ansatt i ligningsvesenet og kom fra [[Hasvik]]. Han var svigersønn til gammel-lensmannen [[Otto Schwendsen]], som bodde på [[Hasvåg]].

* Hansen, Roald, E.: ''Sørøya, krigen og Brennpunkt.'' Finnmark Dagblad, 23. mai 2011, s. 20-21. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20110523_99_116_1}}