Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress
Ingen redigeringsforklaring
(Endret ingress)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
{{thumb|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840  da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
{{thumb|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840  da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk|Kartverkets]] historiske arkiv.}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)|'''Skjæret''']] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.   
[[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)|'''Skjæret''']] er en nedlagt husmannsplass under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.   


Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.
Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.
Linje 20: Linje 20:
Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir|Leiren]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.
Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir|Leiren]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.


Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)|Opseth]] som da alt hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.
Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.


Oppgitte koordinater er usikre.
Oppgitte koordinater er usikre.
Linje 33: Linje 33:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart.
* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=408}}
* Om Sæter, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=408}}
* {{Folketelling bosted land|pf01058240001753|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01058240001753|Erik Johansen Grønrud, Sæter Syndre|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|bf01038039007050|Skjæreth, Rustad og Sæther|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|bf01038039007050|Skjæreth, Rustad og Sæther|1865|Vinger prestegjeld|}}
*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360597X Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 206.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334156.34&lat=6677431.09&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677431.0939214565&markerLon=334156.3388183299&p=Koordinater&showSelection=true&sok=Vollgata Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.20050|N|12.00820|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.19988|N|12.00795|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
21 223

redigeringer