Skribenter
15 705
redigeringer
Omredigering
(rettet i bildetekst) |
(Omredigering) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Sildoljefabrikk.jpg |Sildoljefabrikken på Skjærstad gård før restaureringen 1996. |Sør-Troms Museum}} | {{thumb høyre|Sildoljefabrikk.jpg |Sildoljefabrikken på Skjærstad gård før restaureringen 1996. |Sør-Troms Museum}} | ||
{{thumb høyre|bildewnavn.jpg |Bildetekst kommer her. |}} | {{thumb høyre|bildewnavn.jpg |Bildetekst kommer her. |}} | ||
'''Skjærstad Gård''' ligger på vestsiden av Kasfjorden i Harstad Gården er på 6.000 mpl og grenser mot Kvæfjord kommune. Den er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet | '''Skjærstad Gård''' ligger på vestsiden av Kasfjorden i Harstad. Gården er på 6.000 mpl og grenser mot Kvæfjord kommune. Den er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet som rundt 1900 nådde betydelige dimensjoner. Foretaket var først og fremst basert på oppkjøp, foredling og omsetning av sild, torsk og sei. Og der fiskerne leverte sin fangs, var det også mulighet til å gjøre nødvendige innkjøp. Dette skape muligheter for landhandel. Gården hadde eget notbruk og drev produksjon av klippfisk som ble ført til Bergen. Det ble også drevet med husdyrhold på gården til begynnelsen av [[1950-tallet]]. Først på den tiden kom det elektrisk strøm til bygda. | ||
== Bygninger på gården == | == Bygninger på gården == | ||
*Hovedhus fra 1860 | *Hovedhus fra 1860 | ||
*Stabbur | |||
*Eldhus | *Eldhus | ||
*Sjå (inkludert utedoer) | *Sjå (inkludert utedoer) | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
*Brygge fra 1880 | *Brygge fra 1880 | ||
*Sildoljefabrikk fra 1922 | *Sildoljefabrikk fra 1922 | ||
== Folkene på gården == | |||
I 1917 overdrog [[Jacob P. Normann]] gården og handelen til svigersønnen [[Eivind Christensen]] ([[1890]]-[[1973]]) og den nest yngste av hans seks døtre, [[Sofie Amalie Thyholdt Normann]] ([[1895]]-[[1982]]). De var tremenninger: hennes farfar, Simon Normann (som gikk konkurs på Nedre gård på Røkenes i [[1852]]), flyttet til Skjærstad fordi han giftet seg med Maren Anna Norman (datter av Nicolai Norman på Ytre Elgsnes, som da også eide Skjærstad), var bror av Theodor Normann, som overtok [[Nergården på Røkenes]]. Theodors datter, Karen Margrete Normann, ble gift med Knut Moe Christensen. Eivind var deres sønn. | |||
Da, [[Jacob P. Normann Christensen senior]] ([[1918]]-[[1990]]), overtok gården på odel i [[1976]], måtte det ny fjøs til, for igjen å begynne med husdyr. Han hadde imidlertid problemer med å få lån/tilskudd fra [[Landbruksbanken]], som syntes han var vel gammel til å begynne som bonde! (Han jobbet i alle år i fiskerinæringen, for et fiskeeksportfirma med hovedsete i Bergen). Han drev med gjess, til ny-fjøset stod ferdig i [[1980]] og han begynte med sauehold. Han var gift (i [[1946]]) med Aase Grøset Christensen ([[1913]]-[[1999]]) fra Bærum. De traff hverandre i hans venn, [[Thor C. Conradi]]s, og hennes kusines, Rigmor Holts bryllup i [[1943]] (Rigmors mor, Hallgerd, var datter av [[Lars Mikal Hansen]], [[Kulseng gård]] og søster til [[Leif Kulseng]], [[Røkenes]]. Hun var en utrolig omstillingsdyktig kvinne: fra først storbydame og yrkeskvinne gjennom mange år, til å følge sin mann til en bondegård i Nord-Norge, og de første to årene være med ham under Lofotfiske i Henningsvær, til på sine gamle dager å bli sauebondekone på Skjærstad - en jobb hun gikk 100% opp i. | |||
Jacob P. Normann Christensen senior, restaurerte hovedhuset og de andre bygningene, i tillegg til å få bygget nytt fjøs. Han hadde stor sans for å ivareta gårdens tradisjoner og oppførte derfor en egen bygning (gårdsmuseum) for å oppbevare eldre gjenstander fra gården. Han fikk også anlagt vei opp på fjellet for lettere å kunne utnytte skog og utmark til å hugge og få ned ved. Et asfaltverk fikk ta ut grus på eiendommen. | |||
== Egen butikk og sildoljefabrikk == | == Egen butikk og sildoljefabrikk == | ||
Christensen fikk bygd egen butikk ved hovedveien (tidligere hadde denne vært i kjelleren på hovedhuset), og sildoljefabrikken nede i fjæra, tegnet av ingeniør [[Agnar Kaarbø]] i [[Harstad]]. En av hoveddelene i produksjonen, en kombinert kontinuerlig koker og presse, var også hans konstruksjon. Da sildeinnsigingen var uforutsigbar og det ikke var elektrisk strøm, ble det slutt på produksjonen i [[1928]] og ble senere museum. Først på [[1950-tallet]] fikk bygda elektrisk strøm. | Christensen fikk bygd egen butikk ved hovedveien (tidligere hadde denne vært i kjelleren på hovedhuset), og sildoljefabrikken nede i fjæra, tegnet av ingeniør [[Agnar Kaarbø]] i [[Harstad]]. En av hoveddelene i produksjonen, en kombinert kontinuerlig koker og presse, var også hans konstruksjon. Da sildeinnsigingen var uforutsigbar og det ikke var elektrisk strøm, ble det slutt på produksjonen i [[1928]] og ble senere museum. Først på [[1950-tallet]] fikk bygda elektrisk strøm. | ||
Skjærstad Sildoljefabrikk er landets eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikken ble åpnet i [[1922]], og var i drift i seks år, da den gikk konkurs. Bygningen er 8 x 12 meter. Fabrikken ble renovert og fredet i [[1996]] og er nå en del av [[Sør-Troms Museum]]. | Skjærstad Sildoljefabrikk er landets eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikken ble åpnet i [[1922]], og var i drift i seks år, da den gikk konkurs. Bygningen er 8 x 12 meter. Fabrikken ble renovert og fredet i [[1996]] og er nå en del av [[Sør-Troms Museum]]. | ||
| Linje 28: | Linje 38: | ||
I [[1920-åra]] og [[1930-åra]] var vanskelige tider for utkant-Norge, spesielt i [[Nord-Norge]]. «Det store hamskiftet» i nasjonal sammenheng, fra midten av [[1800-tallet]], omfattet i liten grad Nord-Norge. I tillegg kom de generelt dårlige tidene i 1920- og 1930-åra. Det var lite penger i omløp slik at det meste av mat og klær ble produsert på gården. Så selv om en hører om tjenerskap og at gården hadde en bebodd husmannsplass, var det magre tider, også for gårdens eier. Likevel ble det råd med at sønnene Jacob og Jan kunne gå på middelskolen i Harstad. De bodde da hos sin tante – [[Maren Holst]], kona til [[Kristian Holst]] på [[Sama]]. | I [[1920-åra]] og [[1930-åra]] var vanskelige tider for utkant-Norge, spesielt i [[Nord-Norge]]. «Det store hamskiftet» i nasjonal sammenheng, fra midten av [[1800-tallet]], omfattet i liten grad Nord-Norge. I tillegg kom de generelt dårlige tidene i 1920- og 1930-åra. Det var lite penger i omløp slik at det meste av mat og klær ble produsert på gården. Så selv om en hører om tjenerskap og at gården hadde en bebodd husmannsplass, var det magre tider, også for gårdens eier. Likevel ble det råd med at sønnene Jacob og Jan kunne gå på middelskolen i Harstad. De bodde da hos sin tante – [[Maren Holst]], kona til [[Kristian Holst]] på [[Sama]]. | ||
| Linje 48: | Linje 51: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Informasjon fra Bente Christensen | *Informasjon fra Bente Christensen 2009. | ||
*Trygve Lysker: Trondenesa bygdebok – Gårdshistorie. Harstad 1956 | *Trygve Lysker: Trondenesa bygdebok – Gårdshistorie. Harstad 1956 | ||
*Nettsider om Skjærstad gård http://www.finn.no/finn/travel/norway/object?finnkode=16478567 | *Nettsider om Skjærstad gård http://www.finn.no/finn/travel/norway/object?finnkode=16478567 | ||