Skogfinner i Nannestad

Denne artikkelen trenger kjelder.

Finner i Nannestad. I Nannestad var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på Sandsnesseteren. Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.