Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
bilde og lenker
({{bm}}) |
(bilde og lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Finnetunet 33.JPG|Røykstua på Finnetunet | {{thumb|Finnetunet 33.JPG|Røykstua på [[Finnetunet]] på [[Svullrya]], [[Grue kommune]].|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge. | '''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Ria var et tørkehus for svedjerug av en type som sjelden forekommer ellers i Norge. Navnet kommer fra 'riihi', som er det finske ordet for tørkehus. Også her var det gjerne en røykovn som hjalp til med tørking av rugen, som sto i band på stenger eller på et enkelt, glissent gulv mellom to etasjer i de større riene. Fordi røyken kunne sette smak på kornet brukte man her ved fra bjørk eller andre treslag som har en mild røyk. Ofte sto de utafor tunet, nær åkeren. Da man slutta med svedjebruk forsvant hustypen raskt, og bare noen svært få eksemplarer er bevart – trolig bare en på sin pprinnelig plass i Gräsmark i Sverige, og ingen på opprinnelig plass i Norge. | Ria var et tørkehus for svedjerug av en type som sjelden forekommer ellers i Norge. Navnet kommer fra 'riihi', som er det finske ordet for tørkehus. Også her var det gjerne en røykovn som hjalp til med tørking av rugen, som sto i band på stenger eller på et enkelt, glissent gulv mellom to etasjer i de større riene. Fordi røyken kunne sette smak på kornet brukte man her ved fra bjørk eller andre treslag som har en mild røyk. Ofte sto de utafor tunet, nær åkeren. Da man slutta med svedjebruk forsvant hustypen raskt, og bare noen svært få eksemplarer er bevart – trolig bare en på sin pprinnelig plass i Gräsmark i Sverige, og ingen på opprinnelig plass i Norge. | ||
{{thumb|Finnetunet 001.JPG|Finnetunet på Svullrya.|Chris Nyborg|2014}} | |||
Badstua står sentralt i finsk kultur. Det fantes norske badstuer i Norge også, men disse var ofte beregna på tørking av treska korn, og ikke på badstubading. Skogfinnene kunne også bruke badstua til korntørking, og det er kjent eksempler på badstuer med både røykovn for korntørking og badstueovn for bading. | Badstua står sentralt i finsk kultur. Det fantes norske badstuer i Norge også, men disse var ofte beregna på tørking av treska korn, og ikke på badstubading. Skogfinnene kunne også bruke badstua til korntørking, og det er kjent eksempler på badstuer med både røykovn for korntørking og badstueovn for bading. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}. | * Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}. | ||
[[kategori: | [[kategori:Byggeskikk]] | ||
[[Kategori:Finner og kvener]] | [[Kategori:Finner og kvener]] | ||
[[Kategori:Finnskogen]] | [[Kategori:Finnskogen]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||