Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
(→Leirar) |
(→Leirar) |
||
Linje 49: | Linje 49: | ||
=== Leirar === | === Leirar === | ||
[[image:Koppsele_kaata.jpg|thumb|300px|[[lafteverk|Lafta]] kåte i Koppsele i Malå kommun. Koppsele var den siste leiren som vart bruka av skogssamane i Malå. Han vart lagt øyde kring [[1900]]. I dag er området kring leiren [[naturreservat]]. På 1600-talet vart tømmerkåtone | [[image:Koppsele_kaata.jpg|thumb|300px|[[lafteverk|Lafta]] kåte i Koppsele i Malå kommun. Koppsele var den siste leiren som vart bruka av skogssamane i Malå. Han vart lagt øyde kring [[1900]]. I dag er området kring leiren [[naturreservat]]. På 1600-talet vart tømmerkåtone skildra som sekskanta, men firkanta kåter har vore det vanlige i seinare tid.]] | ||
Fram til først på 1900-talet budde skogssamane utspreidd, kvart hushald innafor sitt spesielle landområde, sitt [[lappskatteland]]. Innafor kvart slikt land fanst det eit antal faste leirar, og på kvar leirplass fanst ei [[kåte]], forrådsbuer, forrådsstillingar og ein reinvoll, vanligvis omgjevne av ei tømra gjerding.<ref name="Aronsson">{{bokref |efternamn=Aronsson |förnamn=Kjell-Åke|titel=Norrbottens synliga historia, del 1 |år=1992 |utgivare=Länsstyrelsen i Norrbottens län |utgivningsort=Luleå|sid=61–62 |kapitel=Skogssamisk kultur}} </ref> | Fram til først på 1900-talet budde skogssamane utspreidd, kvart hushald innafor sitt spesielle landområde, sitt [[lappskatteland]]. Innafor kvart slikt land fanst det eit antal faste leirar, og på kvar leirplass fanst ei [[kåte]], forrådsbuer, forrådsstillingar og ein reinvoll, vanligvis omgjevne av ei tømra gjerding.<ref name="Aronsson">{{bokref |efternamn=Aronsson |förnamn=Kjell-Åke|titel=Norrbottens synliga historia, del 1 |år=1992 |utgivare=Länsstyrelsen i Norrbottens län |utgivningsort=Luleå|sid=61–62 |kapitel=Skogssamisk kultur}} </ref> |