Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 69: | Linje 69: | ||
=== Opprinnelig fiskarar og jegarar === | === Opprinnelig fiskarar og jegarar === | ||
Grunnen til at ''granlappar'' og ''fjellappar'' betalte ulike typar skatt på 1600-talet var at dei hadde ulike forsørgingsmønster. Granlappane var berre i liten grad reineigarar. Da [[lappfut]]en Karl Unesson gjennomførte ei detaljert gransking av ume- og ångermannalappane (som da utelukkande var skogssamar) i [[1602]], hadde dei to rikaste hushalda 40 reinar, medan medianverdien var 13.<ref name="Gustafsson"> | Grunnen til at ''granlappar'' og ''fjellappar'' betalte ulike typar skatt på 1600-talet var at dei hadde ulike forsørgingsmønster. Granlappane var berre i liten grad reineigarar. Da [[lappfut]]en Karl Unesson gjennomførte ei detaljert gransking av ume- og ångermannalappane (som da utelukkande var skogssamar) i [[1602]], hadde dei to rikaste hushalda 40 reinar, medan medianverdien var 13.<ref name="Gustafsson">Gustafsson, Gustaf: «Ångermanlands lappmark». ''Ångermanland''. Utg. Ångermanlands Hembygdsförbund. Nr. 14. 1979.</ref> | ||
I 1670-åra erklærte Samuel Rheen at granlappane i [[Jokkmokk]] levde hovudsaklig av fisk og vilt. Nicolaus Lundius, som skildra forholda i [[Ume lappmark]] kring same tida, bidrog med opplysninga at granlappane ikkje var så rike som fjellappane. Granlappane hadde | I 1670-åra erklærte Samuel Rheen at granlappane i [[Jokkmokk]] levde hovudsaklig av fisk og vilt. Nicolaus Lundius, som skildra forholda i [[Ume lappmark]] kring same tida, bidrog med opplysninga at granlappane ikkje var så rike som fjellappane. Granlappane hadde | ||
Linje 140: | Linje 140: | ||
Ein skogssamisk leir som ikkje er i bruk lenger går ganske fort tilbake til naturen. I dag kan vi særlig finne [[åre|årer]] — den steinlagte eldstaden i kåta. Gamle reinvollar kan stundom attkjennast som velgjødsla og grøne flater i skogen eller på ei hogstflate. Einkvan gongen finn vi restar av hagar, kåter og buer. I gamle furuer kan vi finne innhogde feste for å binde reinar, eller innslegne pinnar som oppheng for mjølkekara.<ref name="Aronsson"/> | Ein skogssamisk leir som ikkje er i bruk lenger går ganske fort tilbake til naturen. I dag kan vi særlig finne [[åre|årer]] — den steinlagte eldstaden i kåta. Gamle reinvollar kan stundom attkjennast som velgjødsla og grøne flater i skogen eller på ei hogstflate. Einkvan gongen finn vi restar av hagar, kåter og buer. I gamle furuer kan vi finne innhogde feste for å binde reinar, eller innslegne pinnar som oppheng for mjølkekara.<ref name="Aronsson"/> | ||
Eit typisk skogssamisk kulturspor er spor av [[samisk barktak]] i gamle [[furu]]tre. Slike spor har vorte funne frå [[Könkämäälven]] i nord til [[Umeälven]] i sør. [[Bark]]en vart bruka dels som mat, dels som pakkemateriale for å bevara [[sener]] mjuke.<ref> | Eit typisk skogssamisk kulturspor er spor av [[samisk barktak]] i gamle [[furu]]tre. Slike spor har vorte funne frå [[Könkämäälven]] i nord til [[Umeälven]] i sør. [[Bark]]en vart bruka dels som mat, dels som pakkemateriale for å bevara [[sener]] mjuke.<ref>Östlund, Lars, Bergman, Ingela & Zackrisson, Olle: «[http://www.fof.se/tidning/2007/5/bark-nyttigt-och-gott Bark – nyttigt och gott!]». ''Forskning & Framsteg''. Nr. 5. 2007.</ref> | ||
=== Bevarte miljø === | === Bevarte miljø === | ||
Linje 163: | Linje 163: | ||
{{Wikipedia|sv|Skogssamer}} | {{Wikipedia|sv|Skogssamer}} | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
[[ | [[kategori:skogssamisk historie og kultur]] | ||
[[kategori:samisk historie og kultur]] | |||
[[Kategori:Lappland]] | [[Kategori:Lappland]] | ||
[[kategori:Finland]] | [[kategori:Finland]] | ||
{{nn}} |