Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
overskrift
Ingen redigeringsforklaring |
(overskrift) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Skolehage|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet. | '''[[Skolehage|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet. | ||
== Historie == | |||
Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt. | Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt. | ||