lokalhistoriewiki.no

Skolehistorie i Vigmostad

Sideversjon per 30. apr. 2018 kl. 05:32 av Kallrustad (samtale | bidrag) (kategorier)

Skoleloven av 1860 påbød kretsinndeling, og hver krets skulle ha skolehus eller leie egne lokaler. I 1861 ble det vedtatt å dele bygda i skolekretser. Dalen var én krets med 60 elever. Østheia Nord, én krets med 15 elever, og Østheia Sør, én krets med 23 elever. Vestheia hadde også to kretser: Vestheia Nord hadde 28 elever, og Vestheia Sør hadde 32 elever. Allerede i 1862 ble det vedtatt å dele dalen i to kretser, Vigmostad og Einarsmo.

Hægland skolekrets, Østheia Nord

Til kretsen hørte følgende gårder:

  • Naverdalen
  • Ougland
  • Teland
  • Hægland
  • Bjåstad
  • Røyseland
  • Seland
  • Vasland.

I 1865 bodde det 85 mennesker i Hægland skolekrets. Nå er det nesten ingen fastboende igjen. Skolen holdt til i et privathus, for det meste på Bjåstad hos lærer Olav Buksholt. En tid var skolen 2-delt. Fra 1915 gikk barna fra Naverdalen, Ougland og Teland til Vigmostad skole, da det var ordentlig vei dit.

I 1934 ble skolen nedlagt da det bare var 2 skolebarn igjen. Olav Buksholt ble konstituert lærer i Hægland krets i 1896. Fra 1900 til han sluttet i 1934, var han fast ansatt ved skolen.

Opsal skolekrets, Østheia Sør

Til kretsen hørte følgende gårder:

  • Heddan
  • Hennestad
  • Håland
  • Josal
  • Kniba
  • Lysestøl
  • Tjomsland
  • Opsal

Kretsen ble først kalt Håland krets, men da skolehuset ble bygd på Opsal i 1892, ble Opsal brukt som navn. Skolehuset besto av et klasserom, et lite rom for læreren, (nå kjøkken), gang og loft. Etter at Hægland skole ble nedlagt i 1934, var Opsal skole for hele Østheia. Skolen var en stund 2-delt. Etter hvert ble det så få elever at det ble samlet skole. Olav Buksholt var lærer også for Opsal skoles elever. Han var lærer i kretsen i nesten 40 år. Gerd Mygland, Mandal, var skolens siste lærer. Ved sentraliseringen i 1957 ble skolen nedlagt, og elevene ble overført til Vigmostad skole. Skolehuset på Opsal brukes nå som forsamlingshus/grendehus for kretsen.

Einarsmo skolekrets

Til kretsen hørte følgende gårder:

  • Løland
  • Øygarden
  • Einarsmo
  • Spilling

Einarsmo skole ble bygd i 1863 og er et av de eldste skolehus i Audnedalen. Skolehuset besto av et klasserom, gang, loft og et rom for læreren der han eventuelt kunne overnatte. Dette rommet er nå gjort om ved at det er laget en stor åpning i veggen mot klasserommet. Skolen var en tid 2-delt, men elevtallet sank, og det ble samlet skole. Ved sentraliseringen i 1957 ble skolen nedlagt, og elevene ble overført til Vigmostad skole. Einarsmo skole ble i mange år brukt som grendehus for Einarsmo krets. I 1995 ble skolehuset flyttet til Vigmostad og er nå skolemuseum.

Kleiven skolekrets

Til kretsen hørte følgende gårder:

  • Kleiven
  • Esperåsen
  • Stølås
  • Hestehei
  • Trolldalen

Kleiven krets hadde ikke eget skolehus. Skolen holdt til i private hus, i såkalte ”rode-stover”. Fra 1967 hadde læreren i Einarsmo krets også ansvaret for Kleiven krets. Kleivstien fra Løland til Kleiven var forferdelig bratt. Når det var for dårlig vær om vinteren, hadde læreren skole en uke om gangen på hvert sted. Kleivstien ble senere lagt om, men vegen ble da mye lenger. Elias Vrålstad var på Einarsmo og Kleiven fra 1898 til Albert Telhaug kom i 1927. I 1939 bygde Sør-Audnedal kommune skolehus på Eigedal, og elevene fra Kleiven krets fikk gå på denne skolen. Læreren ved Einarsmo skole fikk nå ansvaret for Opsal skole slik at han fremdeles var lærer ved 2 skoler.

Brådland skolekrets, Vestheia Nord

Til kretsen hørte følgende gårder:

  • Brådland
  • Bergstøl
  • Landås
  • Akland
  • Rødland
  • Vestre Støle
  • Færåsen

Skolehuset ble bygd i 1882 på Brådland. I 1912 ble det flyttet til krysset ved Bergstøl. Det ble da påbygd. Skolehuset besto av et klasserom, gang, loft og et lite rom for læreren. Dette rommet er nå kjøkken. Skolen var for det meste 2-delt. Gustav Vrålstad var kretsens lærer gjennom mange år. Siste lærer ved skolen var Signe Ougland. Ved sentraliseringen i 1960 ble skolen ble skolen nedlagt, og elevene ble overført til Vigmostad skole. Brådland skolehus brukes nå som forsamlingshus/ grendehus for kretsen.

Leland skolekrets, Vestheia Sør

Leland krets omfatter følgende gårder:

  • Store og Lille Leland
  • Store og Lille Risdal
  • Flaten
  • Tronstad
  • Ådnebergli
  • Støle

Leland skolehus ble bygd i 1887. Daniel Leland har fortalt at tomta til skolehuset ble gitt av to naboer slik at huset ble liggende diagonalt på grenselinja mellom de to gårdene .Andre bønder ga tømmer til vegger, tak og inventar. Skolehuset er laftebygd. Det hadde et klasserom, skjul, gang og loft. Skjulet ble ganske snart bygd om til et lite rom for læreren, og i 1930-31 ble dette omgjort til kjøkken. Komfyr og kjele ble anskaffet, likeså kopper merket LK, (Leland Krets). Skolen var 2-delt med opptil 29 elever fram til 1928-29. I 1937 var det bare ett skolebarn i kretsen , og skolen ble nedlagt. Eleven ble overført til Vigmostad skole. Gustav Vrålstad var kretsens lærer gjennom mange år. Han var også kretsens siste lærer. I 1954 ble barna overført til Eigedal skole i Sør-Audnedal med skoleskyss. Fra 1960 ble Leland skolekrets sentralisert til Vigmostad skole. Leland skole brukes nå som forsamlingshus/ grendehus for kretsen.

Vigmostad skolekrets

Vigmostad krets omfattet følgende gårder:

  • Tryland
  • Lian
  • Vigmostad
  • Lølandsmo

Fra 1915 også følgende gårder:

Vigmostad skole ble bygd i 1856 som den første i kommunen. Hele dalen var da en skolekrets. Etter at skolehuset på Einarsmo ble bygd i 1863, ble det 2 skolekretser i dalen; Vigmostad og Einarsmo. I 1938 ble tanken om sentralisering tatt opp. Det var da 13 elever i Vigmostad, 4 i Einarsmo, 15 i Opsal, 10 i Brådland og 1 elev i Leland skolekrets. Hele Vigmostad kommune hadde da 43 elever mot 158 elever i 1861. Herrerdshuset ble derfor påbygd i 1938 slik at det også kunne romme skolen. Det ble ikke noe av sentraliseringen på dette tidspunkt, men Vigmostad skole flyttet inn i nybygget. Fra herredshuset ble bygd i 1907, hadde det i mange år vært holdt framhaldsskole der og kurs av forskjellige slag. Ragna Heddeland ble ansatt som pedell på skolen, og familien fikk leilighet i 2. etasje. Så kom krigen i 1940. Fra 1941 brukte Arbeidstilsynet hele bygget bortsett fra de kommunale kontor. Skolen ble flyttet tilbake til Eielsens hus, det gamle skolehuset som nå var privathus.

Fam. Heddeland måtte 3 ganger flytte ut av leiligheten sin. Tyskerne hadde etter hvert bruk for hele herredshuset, og arbeidstilsynet måtte også flytte.

Fra 1960 var alle skolene sentralisert til Vigmostad I 1962/63 fikk skolen et nybygg som inneholdt et klasserom, lærerrom, bibliotek, materialrom og toaletter for gutter og jenter. Ved innføring av 9-årig grunnskole, ble 7. klasse overført til Lindesnes Ungdomsskole på Vigeland. Grendehuset, som blant annet inneholderen stor gymnastikksal, stod ferdig til jul 1988. Ombygging av den gamle skolen ble foretatt umiddelbart. Den gamle gymnastikksalen ble gjort om til et stort og et lite klasserom. Skolebiblioteket ble innlemmet i Lindesnes Folkebiblioteks filial på Vigmostad og fikk plass i den gamle kommunestyresalen og det gamle handarbeidsrommet. Et kontor ble gjort om til materialrom. Det gamle skolekjøkkenet ble pusset opp og forbedret. Guttegarderoben med dusjanlegg ble gjort om til grupperom. Jentegarderoben med dusjanlegg ble gjort om til vaktmesterens kontor. Det gamle skolebiblioteket ble arbeidsrom for lærerne, og et materialrom i samme bygning ble kontor for rektor.

I forbindelse med skolereformen i 1997, ble det fortatt nok en ombygging av skolen. En frivillig førskole-ordning for 6-åringene hadde vært i gang ved skolen helt siden 1986. Nå skulle 6-åringene inn i skolen, og en utvidelse var nødvendig. Skolebygningen fra 1963 ble påbygd og stod ferdig til skolestart høsten 1997. Den nye delen inneholder kontor for rektor, lærerrom, arbeidsrom for lærere, klasserom for 1. klasse, gang og toalett. Det gamle arbeidsrommet ble grupperom. Likedan ble det nå plass til et materialrom, handikap-toalett og et lite kjøkken. Bygda hadde lenge savnet en barnehage. I forbindelse med utbyggingen, ble det derfor bygd barnehage med plass til 15 barn. Rektor ved Vigmostad skole er også styrer for barnehagen, men en førskolelærer har det daglige ansvaret. Bygda har fått et oppvekstsenter, og det heter nå Vigmostad skole og barnehage.

Referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skolehistorie_i_Vigmostad&oldid=1062236»