Skredshol: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Skredshollaaven.jpg|Låven på Skredshol.|Mahlum (2007).}}'''[[Skredshol]]''' er en storgard i [[Ringsaker]] i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref> Skredshol omfattet i [[1998]] 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I likhet med [[Tjerne]], som ligger like ved, var Skredshol adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under [[Jens Bjelke]]. I 1720 ble garden solgt til [[Leksikon:Selveie|selveie]]. Amtmann [[Peter Theodor Holst]] eide garden en periode fra [[1903]].

Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra [[steinalderen]]. De fem andre omfatter fire gjenstander fra [[jernalderen]] og ett tveegget sverd fra [[vikingtida]]. <ref>Skjeseth og Hagen, ''Opphavet'', side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.</ref> I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64.</ref> I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 113; [http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 187.</ref>

Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru [[Margrete Brockenhus]].<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> Hennes bror, [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588), gift med [[Dorte Juel]], var far til [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.<ref>Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.</ref> Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen [[Jørgen Bjelke]] over godset.

På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på [[Hedemarken]], og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i [[Furnes]] hadde over halvparten av gardene ligget under [[Storhamar]]. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor [[Jens Grønbech]] solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146.</ref> På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.

{{thumb høyre|Peter Holst.jpg|Peter Holst eide Skredshol fra 1903 til 1908.|Ukjent.}}På [[Tangnes]], ikke langt unna Skredshol, var på det 1700-tallet forbindelse over til [[Bjørnsvea]] og [[Stein]] på vestsida av [[Mjøsa]], og i 1730-åra opprettet brukerne på Skredshol gjestgiveri og skysstasjon for de reisende. «Fra Skredshol ble de reisende skysset videre til Kongsvegen ved Fangberget.»<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 297.</ref> På 1770-tallet var det enkelte flittige bønder på Hedemarken som «utarbeidet rapporter over forbedringene på gardene sine og sendte dem til landhusholdningsselskapene i København og Trondheim med ønske om premie for sin flid», blant dem var både Skredshol og Tjerne.<ref>Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 68. Opplysningene stammer fra Nicolai C. Lassens beretninger av 1778.</ref>

Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.<ref>[http://snl.no/Skredshol «Skredshol» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>