Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård: Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}'''[[Leirsund Trevarefabrikk]]''' ble anlagt i [[1907]] av byggmester [[Martin Jacobsen]] (f. 1868) på østsiden av Leira nær [[Leirsund jernbanestasjon]]. Jacobsen var på den tiden en godt etablert byggmester og fabrikken ble primært bygget for å produsere vinduer og dører til egne bygg. Byggmester Jacobsen har ført opp en rekke større bygninger som fortsatt står i vårt distrikt.  Blant disse kan nevnes skolehusene for Sagdalen, Sten, Tærud og Asak (1911 bygget) Han bygget også Skedsmo kommunelokale ved [[Skedsmo kirke]], [[Strømmen melkeforsyning]] og Hvam landbruksskoles bygninger m.m.

For å frakte de reisende ble et system av skysstasjoner etablert langs de mest trafikkerte veier. Reisen foregikk etappevis mellom disse stasjoner.  I [[Skedsmo]] var det skysstasjon på Skrimstad gård som ligger like nord for [[Nitsund]].  [[Oldtidesveien]]/[[Kongeveien]] fra [[Christiania]] passerte her.  Skrimstad er nevnte som skyssgård allerede i [[1668]]. Det var et travelt skysskifte med mye trafikk både på grunn av sin nærhet til byen og forde veien delte seg ved Nitsund.  Her gikk en vei til [[Nittedal]]/ [[Hakadal]] og videre nordvestover til [[Valdres]] og [[Vestlandet]] og en annen gikk til [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]].  Hovedveien til Nidaros forsatte nordøstover med forgreninger til de indre Østlandsområder og [[Sverige]].  Fra Skrimstad var det således skysskifte til Dahl i Nittedal, Grorud i [[Aker]], Hønsen i [[Gjerdrum]], Moe i [[Sørum]] og Thien i [[Fet]].

Den reisende kunne forhåndsvarsle sin ankomst til skysstasjonen ved at en person gikk eller red i forveien. På denne måten var han i stor grad sikret rask skyss videre.  Valgte han å reise uanmeldt måtte han vente til hest og vogn var tilgjengelig.  På skysstasjonen var den en skysskaffer.  Hans oppgave var å skaffe hest fra en av gårdene i distriktet dersom hest ikke var tilgjengelig på stasjonen.

På skysskiftet fikk den reisende på denne måten ny hest og vogn som brakte ham til neste stasjon.  Med seg fikk han også en skysskar eller skyssgutt som kjørte hest og vogn tilbake. På strekninger hvor det ikke var kjørevei red den reisende.  Skyssgutten måtte da gå eller springe etter. Skyssguttene kunne være helt ned i 8 -10 års alderen og for de små lemmene var det nok godt å sitte på hesteryggen på returen til skysstasjonen.  

Skysshester

Bøndene i prestegjeldet pliktet å stille skysshester. Denne plikten var en stor belastning. Skyssregulativet for Skedsmo vedtatt i 1823 påla de forskjellige gårder å stille inntil 4 hester til disposisjon.  Hver uke skulle det fra hele prestegjeldet skaffes 211 hester. Enkelte dager kunne opptil 50 hester være i skysstrafikk.  I onnetider ga nok dette grunnlag for frustrasjon og konflikter. Dessuten var Skedsmobøndene sterkt engasjert med varekjøring mellom Christiania og Eidsvoll. Dette var en bedre og sikrere inntekt enn skyssing av personer.  Det var nemlig mange kategorier reisende som hadde krav på fri skyss og et relativt stort antall hester.  Rikets stattholder kunne kreve så mange hester han ønsket for sitt følge, statsråd 5 hester, biskop og prest 4, fogd og sorenskriver 3, lensmann og skarpretter 1 m.v.