Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård: Forskjell mellom sideversjoner

Bøndene i prestegjeldet pliktet å stille skysshester. Denne plikten var en stor belastning. Skyssregulativet for Skedsmo vedtatt i [[1823]] påla de forskjellige gårder å stille inntil 4 hester til disposisjon.  Hver uke skulle det fra hele prestegjeldet skaffes 211 hester. Enkelte dager kunne opptil 50 hester være i skysstrafikk.  I onnetider ga nok dette grunnlag for frustrasjon og konflikter. Dessuten var Skedsmobøndene sterkt engasjert med varekjøring mellom Christiania og Eidsvoll. Dette var en bedre og sikrere inntekt enn skyssing av personer.  Det var nemlig mange kategorier reisende som hadde krav på fri skyss og et relativt stort antall hester.  Rikets stattholder kunne kreve så mange hester han ønsket for sitt følge, statsråd 5 hester, biskop og prest 4, fogd og sorenskriver 3, lensmann og skarpretter 1 m.v.   

Det første formannskapsmøte

Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård har en historisk plass i administrasjonen av Skedsmo kommune.  Etter at for formannskapsloven ble vedtatt i 1837, ble nemlig det første formannskapsmøte holdt på Skrimstad  den 25. november samme år.

Fra konge til fant

Mange prominente personer har vært innom Skrimstad skysstasjon bl.a. flere fra det svensk/norske kongehus i unionstiden.  Da kong Carl Johan gjestet stasjonen i 1839, sendte eieren regning til formannskapet i Skedsmo over forskjellig utlegg han hadde hatt i denne anledning. Utgiftene fikk han imidlertid ikke dekket da formannskapet besluttet følgende: ” Da man ikke kjenner til om det er anledning til å bevilge av kommunenes kasse til noget som er den uvedkommende, blir regningen ikke å anvise .”  Kanskje sier denne avgjørelse noe om forholdet allmennheten i Norge hadde til kongehuset på den tiden.  I 1845 ser det imidlertid ut til at stemningen har snudd.  Forut for kong Oscar 1.`s reise mellom Christiania og Stockholm dette år besluttet formannskapet at det skulle festes 2 alen høye granbusker langs rekkverket på Nitsund bro ”så kongens følge ikke skulle bli redde når de så ned fra den store høide.”  Da dronning Desirè (enke etter kong Carl Johan) reiste her i 1848, har gamle skedsmosokninger berettet at hun kjørte i en åpen vogn trukket av 6 hester. Lensmannen kjørte foran og bak fulgte en eskorte av 12 bønder ”av bygdens fornemste menn”. En herre i dronningens vogn kastet 6 og 8 skillinger til de fattige.

Kanskje var det Anne som plukket opp dronningens mynt.  Anne var en omstreifer som ofte vandret gjennom Skedsmo.  Hun var høy av vekst, hadde sterk skarrede stemme og et mørkhudet meget skrukket ansikt, røkte skråtobakk på en krittpipe og var en skrekk for ungene der hun kom inn. Det ble sagt hun opprinnelig var fra Finland.  Eller var det lirekassemannen som pleide å stille seg opp ute på gårdsplassen.  Han som hadde med seg dresserte apekatter og papegøyer for å tiltrekke seg oppmerksomhet.  Ja, på Skrimstad har det nok vært folk fra alle samfunnslag innom oppgjennom tiden.