Skulane i Gol: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingress, kategorijustering
(ingress, kategorijustering)
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Skulane i Gol]]''' er eit oversyn over skulehstoria i [[Gol kommune]] i [[Buskerud]].
=Almuge- og folkeskulen=
=Almuge- og folkeskulen=
Fram til 1897 var Hemsedal ein del av Gol kommune. Ved skulefundasen i 1742 vart det slege fast at ein trong fire ”skoleholdere” som skulle virka i kvar sitt sokn. I 1746 var det berre ein lærar i heile Gol. Ikkje før i 1757 kom skulen i gang med ein lærar for kvart sokn. Etter kvart vart det to lærarar i Gol sokn, men ikkje før i 1846 tre lærarar. Den fyrste faste skulen i Hallingdal vart starta på tingstova i Nes allereie i 1807. Gol sokn fekk ikkje fast skule før i 1870-åra. Men ein fast skule var i gang allereie frå 1854 i Gol prestegjeld då eit rom vart leigd hjå Klokkar Haavelsen på garden Røyse. Året etter var det 4 lærarar i prestegjeldet. Ein ved den faste skulen på Røysen og i tillegg 3 omgangsskulelærarar.  
Fram til 1897 var Hemsedal ein del av Gol kommune. Ved skulefundasen i 1742 vart det slege fast at ein trong fire ”skoleholdere” som skulle virka i kvar sitt sokn. I 1746 var det berre ein lærar i heile Gol. Ikkje før i 1757 kom skulen i gang med ein lærar for kvart sokn. Etter kvart vart det to lærarar i Gol sokn, men ikkje før i 1846 tre lærarar. Den fyrste faste skulen i Hallingdal vart starta på tingstova i Nes allereie i 1807. Gol sokn fekk ikkje fast skule før i 1870-åra. Men ein fast skule var i gang allereie frå 1854 i Gol prestegjeld då eit rom vart leigd hjå Klokkar Haavelsen på garden Røyse. Året etter var det 4 lærarar i prestegjeldet. Ein ved den faste skulen på Røysen og i tillegg 3 omgangsskulelærarar.  
Linje 24: Linje 26:




==Skulehusa==
==Dei gamle skulehusa==
* '''Golreppen''': fekk fast skule i tingstova frå 1860. Året etter vart det vedteke å leige 4 lokalar til faste skular i kvart skuledistrikt. Lærar Berg dyrka opp ein skulehage ved Tingstova. Tredelt undervisning frå 1886. Frå 1890 vedteke at den eine småskuleklassa skulle ha undervisning i Hesla i leigd rom. Nytt skulehus på Sanderborg etter 1909. Byggjing av ny skule på Heslajordet byrja i 1957.  
* '''Golreppen''': fekk fast skule i tingstova frå 1860. Året etter vart det vedteke å leige 4 lokalar til faste skular i kvart skuledistrikt. Lærar Berg dyrka opp ein skulehage ved Tingstova. Tredelt undervisning frå 1886. Frå 1890 vedteke at den eine småskuleklassa skulle ha undervisning i Hesla i leigd rom. Nytt skulehus på Sanderborg etter 1909. Byggjing av ny skule på Heslajordet byrja i 1957.  
* '''Øygardane''' (Øydgardo): skulehuset bygd på Ro nær Pustekjelda i 1862. Todelt undervisning frå 1886. Vedteke å flytte skulehuset til Roteigen i 1890. Nytt skulehus i 1934.
* '''Øygardane''' (Øydgardo): skulehuset bygd på Ro nær Pustekjelda i 1862. Todelt undervisning frå 1886. Vedteke å flytte skulehuset til Roteigen i 1890. Nytt skulehus i 1934.
Linje 41: Linje 43:
* '''Arbeidsskule''': Den Norske husflidsforening held kurs i ulike typar husflidsarbeid i bygdene. Av desse vart det i 1903 og 1904 helde kurs i trearbeid i Gol. I 1907 vart det vedteke at det skulle skipast ein arbeidsskule for Hallingdal som veksla på å vera i dei fire bygdene. Frå 1921 vart skulen fast i Gol. Skulen vart drive med tilskot frå staten og kommunane. Etter at staten hadde redusert sine løyvingar i 1909, sa Flå, Gol og Hol opp avtala i 1911, og Nes frå 1931; men skulen vart ikkje nedlagd før i 1940.  
* '''Arbeidsskule''': Den Norske husflidsforening held kurs i ulike typar husflidsarbeid i bygdene. Av desse vart det i 1903 og 1904 helde kurs i trearbeid i Gol. I 1907 vart det vedteke at det skulle skipast ein arbeidsskule for Hallingdal som veksla på å vera i dei fire bygdene. Frå 1921 vart skulen fast i Gol. Skulen vart drive med tilskot frå staten og kommunane. Etter at staten hadde redusert sine løyvingar i 1909, sa Flå, Gol og Hol opp avtala i 1911, og Nes frå 1931; men skulen vart ikkje nedlagd før i 1940.  
* '''Kvinneleg husflidsskule''': Frå 1956 var det kvinneleg husflidsskule i Gol i leigde lokale med opplæring i veving og sying.
* '''Kvinneleg husflidsskule''': Frå 1956 var det kvinneleg husflidsskule i Gol i leigde lokale med opplæring i veving og sying.


=Skular i nyare tid=
=Skular i nyare tid=


==Grunnskular==
==Grunnskular==
* '''Gol skule''': Skulen er i dag den største barneskulen i Gol med ca. 300 elevar. Gol skule er bygd i 1960 og ligg ved riksveg. 50 mellom Hemsedalsvegen og elva Hemsil. Skulen er fulldelt. Elevane i 1. og 2. klasse går på avdelinga til skulen på Glitrehaug som ligg på nedsida av Hemsedalsvegen. Der ligg også SFO for Gol skule og Herad skule.
* '''Gol skule''': Skulen er i dag den største barneskulen i Gol med ca. 300 elevar (2015). Gol skule er bygd i 1960 og ligg ved riksveg 50 mellom Hemsedalsvegen og elva Hemsil. Skulen er fulldelt. Elevane i 1. og 2. klasse går på avdelinga til skulen på Glitrehaug som ligg på nedsida av Hemsedalsvegen. Der ligg også SFO for Gol skule og Herad skule.
* '''Herad skule''': Barneskule er bygd i 1984 og er i dag ein underavdeling til Gol skule. Herad skule ligg ved riksveg 7 like sør for Gol sentrum.
* '''Herad skule''': Barneskulen er bygd i 1984 og er i dag ein underavdeling til Gol skule. Herad skule ligg ved riksveg 7 like sør for Gol sentrum.
* '''Gol ungdomsskule''': ungdomsskulen er bygd i 1967 og ligg i Gol sentrum i same bygningskomplekset som Gol samfunnshus og Gol vidaregåande skule. Skulen har tre klassar pr. klassetrinn frå 8. til 10. klasse, og har ca. 185 elevar.
* '''Gol ungdomsskule''': Ungdomsskulen er bygd i 1967 og ligg i Gol sentrum i same bygningskomplekset som Gol samfunnshus og Gol vidaregåande skule. Skulen har tre klassar pr. klassetrinn frå 8. til 10. klasse, og har ca. 185 elevar (2015).


==Andre utdanningsinstitusjonar==
==Andre utdanningsinstitusjonar==
* '''Læringssenteret Gol''' (interkommunal): Læringssenteret held kurs i norsk med samfunnskunnskap for framandspråklege på alle nivå for alle innvandrarar busett i kommunane Flå, Nes, Gol og Hemsedal; og for dei som bur i mottaka i Nes og Hemsedal. Dei har òg eksamensretta grunnskuleopplæring med karakterar for busette i alle kommunane i Hallingdal, opplæring i grunnleggande ferdigheiter og spesialundervisning.
* '''Læringssenteret Gol''' (interkommunal): Læringssenteret held kurs i norsk med samfunnskunnskap for framandspråklege på alle nivå for alle innvandrarar busett i kommunane Flå, Nes, Gol og Hemsedal; og for dei som bur i mottaka i Nes og Hemsedal. Dei har òg eksamensretta grunnskuleopplæring med karakterar for busette i alle kommunane i Hallingdal, opplæring i grunnleggande ferdigheiter og spesialundervisning.
* '''Gol vidaregåande skule''' (fylkeskommunal): Ligg på Gol i same kompleks som Gol ungdomsskule. Skulen har seks studieliner: Design og handverk, Idrettsfag, Medium og kommunikasjon, Musikk, dans og drama med programområdet drama, Restaurant- og matfag, og Studiespesialisering med programområda Realfag; og Språkfag, samfunnsfag og økonomi.
* '''Gol vidaregåande skule''' (fylkeskommunal): Ligg på Gol i same kompleks som Gol ungdomsskule. Skulen har seks studieliner: Design og handverk; Idrettsfag; Medium og kommunikasjon; Musikk, dans og drama med programområdet drama; Restaurant- og matfag; og Studiespesialisering med programområda Realfag; og Språkfag, samfunnsfag og økonomi.
* '''Hallingdal folkehøgskule''' (Privat): Skulen tok over garden Skaga i 1958, som ligg i lia vestom Gol sentrum, og vart skipa i 1959. Folkehøgskulen er frilynt og er eigd av Hallingdal Høgskulelag.
* '''Hallingdal folkehøgskule''' (Privat): Skulen tok over garden Skaga i 1958, som ligg i lia vestom Gol sentrum, og vart skipa i 1959. Folkehøgskulen er frilynt og er eigd av Hallingdal Høgskulelag.




=Arkiv=
=Arkiv=
Eldre og avslutta arkiv etter dei kommunale og fylkeskommunale skulane i Gol er deponert til [http://www.ikakongsberg.no/ Interkommunalt arkiv Kongsberg IKS]
Eldre og avslutta arkiv etter dei kommunale og fylkeskommunale skulane i Gol er deponert til [[IKA Kongsberg|Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS]].
 


=Kjelder=
=Kjelder=
Linje 63: Linje 65:
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band I, Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, Gol kommune 1961, s. 121-125, 378-391.
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band I, Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, Gol kommune 1961, s. 121-125, 378-391.
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band II, 100 år i strid og vokster, Gol kommune 1963, s. 35-68.
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band II, 100 år i strid og vokster, Gol kommune 1963, s. 35-68.
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Gol kommune]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer

Navigasjonsmeny