Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
(ingress, kategorijustering) |
|||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skulane i Gol]]''' er eit oversyn over skulehstoria i [[Gol kommune]] i [[Buskerud]]. | |||
=Almuge- og folkeskulen= | =Almuge- og folkeskulen= | ||
Fram til 1897 var Hemsedal ein del av Gol kommune. Ved skulefundasen i 1742 vart det slege fast at ein trong fire ”skoleholdere” som skulle virka i kvar sitt sokn. I 1746 var det berre ein lærar i heile Gol. Ikkje før i 1757 kom skulen i gang med ein lærar for kvart sokn. Etter kvart vart det to lærarar i Gol sokn, men ikkje før i 1846 tre lærarar. Den fyrste faste skulen i Hallingdal vart starta på tingstova i Nes allereie i 1807. Gol sokn fekk ikkje fast skule før i 1870-åra. Men ein fast skule var i gang allereie frå 1854 i Gol prestegjeld då eit rom vart leigd hjå Klokkar Haavelsen på garden Røyse. Året etter var det 4 lærarar i prestegjeldet. Ein ved den faste skulen på Røysen og i tillegg 3 omgangsskulelærarar. | Fram til 1897 var Hemsedal ein del av Gol kommune. Ved skulefundasen i 1742 vart det slege fast at ein trong fire ”skoleholdere” som skulle virka i kvar sitt sokn. I 1746 var det berre ein lærar i heile Gol. Ikkje før i 1757 kom skulen i gang med ein lærar for kvart sokn. Etter kvart vart det to lærarar i Gol sokn, men ikkje før i 1846 tre lærarar. Den fyrste faste skulen i Hallingdal vart starta på tingstova i Nes allereie i 1807. Gol sokn fekk ikkje fast skule før i 1870-åra. Men ein fast skule var i gang allereie frå 1854 i Gol prestegjeld då eit rom vart leigd hjå Klokkar Haavelsen på garden Røyse. Året etter var det 4 lærarar i prestegjeldet. Ein ved den faste skulen på Røysen og i tillegg 3 omgangsskulelærarar. | ||
Linje 54: | Linje 56: | ||
* '''Gol vidaregåande skule''' (fylkeskommunal): Ligg på Gol i same kompleks som Gol ungdomsskule. Skulen har seks studieliner: Design og handverk; Idrettsfag; Medium og kommunikasjon; Musikk, dans og drama med programområdet drama; Restaurant- og matfag; og Studiespesialisering med programområda Realfag; og Språkfag, samfunnsfag og økonomi. | * '''Gol vidaregåande skule''' (fylkeskommunal): Ligg på Gol i same kompleks som Gol ungdomsskule. Skulen har seks studieliner: Design og handverk; Idrettsfag; Medium og kommunikasjon; Musikk, dans og drama med programområdet drama; Restaurant- og matfag; og Studiespesialisering med programområda Realfag; og Språkfag, samfunnsfag og økonomi. | ||
* '''Hallingdal folkehøgskule''' (Privat): Skulen tok over garden Skaga i 1958, som ligg i lia vestom Gol sentrum, og vart skipa i 1959. Folkehøgskulen er frilynt og er eigd av Hallingdal Høgskulelag. | * '''Hallingdal folkehøgskule''' (Privat): Skulen tok over garden Skaga i 1958, som ligg i lia vestom Gol sentrum, og vart skipa i 1959. Folkehøgskulen er frilynt og er eigd av Hallingdal Høgskulelag. | ||
=Arkiv= | =Arkiv= | ||
Eldre og avslutta arkiv etter dei kommunale og fylkeskommunale skulane i Gol er deponert til [ | Eldre og avslutta arkiv etter dei kommunale og fylkeskommunale skulane i Gol er deponert til [[IKA Kongsberg|Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS]]. | ||
=Kjelder= | =Kjelder= | ||
Linje 63: | Linje 65: | ||
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band I, Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, Gol kommune 1961, s. 121-125, 378-391. | * Svello, Halvard: Boka om Gol, band I, Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, Gol kommune 1961, s. 121-125, 378-391. | ||
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band II, 100 år i strid og vokster, Gol kommune 1963, s. 35-68. | * Svello, Halvard: Boka om Gol, band II, 100 år i strid og vokster, Gol kommune 1963, s. 35-68. | ||
[[Kategori:Utdanning]] | |||
[[Kategori:Gol kommune]] | |||
{{nn}} |