Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 475
redigeringer
m (→Grunnskular) |
(→Andre historiske skular: ekstra om Buskerud husflidsskule) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skulane i Gol]]''' er eit oversyn over skulehstoria i [[Gol kommune]] i [[Buskerud]]. | |||
=Almuge- og folkeskulen= | =Almuge- og folkeskulen= | ||
Fram til 1897 var Hemsedal ein del av Gol kommune. Ved skulefundasen i 1742 vart det slege fast at ein trong fire ”skoleholdere” som skulle virka i kvar sitt sokn. I 1746 var det berre ein lærar i heile Gol. Ikkje før i 1757 kom skulen i gang med ein lærar for kvart sokn. Etter kvart vart det to lærarar i Gol sokn, men ikkje før i 1846 tre lærarar. Den fyrste faste skulen i Hallingdal vart starta på tingstova i Nes allereie i 1807. Gol sokn fekk ikkje fast skule før i 1870-åra. Men ein fast skule var i gang allereie frå 1854 i Gol prestegjeld då eit rom vart leigd hjå Klokkar Haavelsen på garden Røyse. Året etter var det 4 lærarar i prestegjeldet. Ein ved den faste skulen på Røysen og i tillegg 3 omgangsskulelærarar. | Fram til 1897 var Hemsedal ein del av Gol kommune. Ved skulefundasen i 1742 vart det slege fast at ein trong fire ”skoleholdere” som skulle virka i kvar sitt sokn. I 1746 var det berre ein lærar i heile Gol. Ikkje før i 1757 kom skulen i gang med ein lærar for kvart sokn. Etter kvart vart det to lærarar i Gol sokn, men ikkje før i 1846 tre lærarar. Den fyrste faste skulen i Hallingdal vart starta på tingstova i Nes allereie i 1807. Gol sokn fekk ikkje fast skule før i 1870-åra. Men ein fast skule var i gang allereie frå 1854 i Gol prestegjeld då eit rom vart leigd hjå Klokkar Haavelsen på garden Røyse. Året etter var det 4 lærarar i prestegjeldet. Ein ved den faste skulen på Røysen og i tillegg 3 omgangsskulelærarar. | ||
Linje 24: | Linje 26: | ||
== | ==Dei gamle skulehusa== | ||
* '''Golreppen''': fekk fast skule i tingstova frå 1860. Året etter vart det vedteke å leige 4 lokalar til faste skular i kvart skuledistrikt. Lærar Berg dyrka opp ein skulehage ved Tingstova. Tredelt undervisning frå 1886. Frå 1890 vedteke at den eine småskuleklassa skulle ha undervisning i Hesla i leigd rom. Nytt skulehus på Sanderborg etter 1909. Byggjing av ny skule på Heslajordet byrja i 1957. | * '''Golreppen''': fekk fast skule i tingstova frå 1860. Året etter vart det vedteke å leige 4 lokalar til faste skular i kvart skuledistrikt. Lærar Berg dyrka opp ein skulehage ved Tingstova. Tredelt undervisning frå 1886. Frå 1890 vedteke at den eine småskuleklassa skulle ha undervisning i Hesla i leigd rom. Nytt skulehus på Sanderborg etter 1909. Byggjing av ny skule på Heslajordet byrja i 1957. | ||
* '''Øygardane''' (Øydgardo): skulehuset bygd på Ro nær Pustekjelda i 1862. Todelt undervisning frå 1886. Vedteke å flytte skulehuset til Roteigen i 1890. Nytt skulehus i 1934. | * '''Øygardane''' (Øydgardo): skulehuset bygd på Ro nær Pustekjelda i 1862. Todelt undervisning frå 1886. Vedteke å flytte skulehuset til Roteigen i 1890. Nytt skulehus i 1934. | ||
Linje 40: | Linje 42: | ||
* '''Amtsskulen i Hallingdal''': Veksla mellom dei fire kommunane i dalen. Fyrste omgange vart helde i Nes, til Gol kom skulen fyrst vinteren 1884-85 og vart i to vintrar. Fyrst i 1901 vart det helde amtsskule på Gol att. Skulen var i regelen to år om gongen i kvar bygd. Frå 1913 vart skulen fast på Nes til han vart lagt ned i 1940. | * '''Amtsskulen i Hallingdal''': Veksla mellom dei fire kommunane i dalen. Fyrste omgange vart helde i Nes, til Gol kom skulen fyrst vinteren 1884-85 og vart i to vintrar. Fyrst i 1901 vart det helde amtsskule på Gol att. Skulen var i regelen to år om gongen i kvar bygd. Frå 1913 vart skulen fast på Nes til han vart lagt ned i 1940. | ||
* '''Arbeidsskule''': Den Norske husflidsforening held kurs i ulike typar husflidsarbeid i bygdene. Av desse vart det i 1903 og 1904 helde kurs i trearbeid i Gol. I 1907 vart det vedteke at det skulle skipast ein arbeidsskule for Hallingdal som veksla på å vera i dei fire bygdene. Frå 1921 vart skulen fast i Gol. Skulen vart drive med tilskot frå staten og kommunane. Etter at staten hadde redusert sine løyvingar i 1909, sa Flå, Gol og Hol opp avtala i 1911, og Nes frå 1931; men skulen vart ikkje nedlagd før i 1940. | * '''Arbeidsskule''': Den Norske husflidsforening held kurs i ulike typar husflidsarbeid i bygdene. Av desse vart det i 1903 og 1904 helde kurs i trearbeid i Gol. I 1907 vart det vedteke at det skulle skipast ein arbeidsskule for Hallingdal som veksla på å vera i dei fire bygdene. Frå 1921 vart skulen fast i Gol. Skulen vart drive med tilskot frå staten og kommunane. Etter at staten hadde redusert sine løyvingar i 1909, sa Flå, Gol og Hol opp avtala i 1911, og Nes frå 1931; men skulen vart ikkje nedlagd før i 1940. | ||
* '''Kvinneleg husflidsskule''': Frå 1956 var det kvinneleg husflidsskule i Gol i leigde lokale med opplæring i veving og | * '''[[Buskerud husflidsskule|Kvinneleg husflidsskule]]''': Frå 1956 var det kvinneleg husflidsskule i Gol i leigde lokale med opplæring i veving og søm. Husflidsskulen vart i 1994 slått saman med Gol vidaregåande skule.<ref>Hallingdølen 11. februar 2016, s. 13</ref> | ||
=Skular i nyare tid= | =Skular i nyare tid= | ||
Linje 51: | Linje 53: | ||
==Andre utdanningsinstitusjonar== | ==Andre utdanningsinstitusjonar== | ||
* '''Læringssenteret Gol''' (interkommunal): Læringssenteret held kurs i norsk med samfunnskunnskap for framandspråklege på alle nivå for alle innvandrarar busett i kommunane Flå, Nes, Gol og Hemsedal; og for dei som bur i mottaka i Nes og Hemsedal. Dei har òg eksamensretta grunnskuleopplæring med karakterar for busette i alle kommunane i Hallingdal, opplæring i grunnleggande ferdigheiter og spesialundervisning. | * '''Læringssenteret Gol''' (interkommunal): Læringssenteret held kurs i norsk med samfunnskunnskap for framandspråklege på alle nivå for alle innvandrarar busett i kommunane Flå, Nes, Gol og Hemsedal; og for dei som bur i mottaka i Nes og Hemsedal. Dei har òg eksamensretta grunnskuleopplæring med karakterar for busette i alle kommunane i Hallingdal, opplæring i grunnleggande ferdigheiter og spesialundervisning. | ||
* '''Gol vidaregåande skule''' (fylkeskommunal): Ligg på Gol i same kompleks som Gol ungdomsskule. Skulen har seks studieliner: Design og handverk | * '''Gol vidaregåande skule''' (fylkeskommunal): Ligg på Gol i same kompleks som Gol ungdomsskule. Skulen har seks studieliner: Design og handverk; Idrettsfag; Medium og kommunikasjon; Musikk, dans og drama med programområdet drama; Restaurant- og matfag; og Studiespesialisering med programområda Realfag; og Språkfag, samfunnsfag og økonomi. | ||
* '''Hallingdal folkehøgskule''' (Privat): Skulen tok over garden Skaga i 1958, som ligg i lia vestom Gol sentrum, og vart skipa i 1959. Folkehøgskulen er frilynt og er eigd av Hallingdal Høgskulelag. | * '''Hallingdal folkehøgskule''' (Privat): Skulen tok over garden Skaga i 1958, som ligg i lia vestom Gol sentrum, og vart skipa i 1959. Folkehøgskulen er frilynt og er eigd av Hallingdal Høgskulelag. | ||
=Arkiv= | =Arkiv= | ||
Eldre og avslutta arkiv etter dei kommunale og fylkeskommunale skulane i Gol er deponert til [ | Eldre og avslutta arkiv etter dei kommunale og fylkeskommunale skulane i Gol er deponert til [[IKA Kongsberg|Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS]]. | ||
=Kjelder= | =Kjelder= | ||
Linje 63: | Linje 64: | ||
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band I, Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, Gol kommune 1961, s. 121-125, 378-391. | * Svello, Halvard: Boka om Gol, band I, Frå busetjing til kommunalt sjølvstyre, Gol kommune 1961, s. 121-125, 378-391. | ||
* Svello, Halvard: Boka om Gol, band II, 100 år i strid og vokster, Gol kommune 1963, s. 35-68. | * Svello, Halvard: Boka om Gol, band II, 100 år i strid og vokster, Gol kommune 1963, s. 35-68. | ||
[[Kategori:Utdanning]] | |||
[[Kategori:Gol kommune]] | |||
{{nn}} |
redigeringer