Skulehistorie i Hyllestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 246: Linje 246:
Skulehuset på Vassenden vart bygd i 1910. Før dette reiste læraren rundt og underviste på gardane. Det var skule på Vassenden frå 1910 til 1959. Etter dette vart elevane overførte til Øen skule. I dag er det gamle skulehuset feriebustad. <ref>[http://www.geoatlas.no/admin/templates/showitem.aspx?article_id=4818 Høydal, Kristine (20014) Vassenden skule: Frå skulestove til sommarbustad]</ref> {{koord|61|14|35.2|N|5|13|30.3|E}}  
Skulehuset på Vassenden vart bygd i 1910. Før dette reiste læraren rundt og underviste på gardane. Det var skule på Vassenden frå 1910 til 1959. Etter dette vart elevane overførte til Øen skule. I dag er det gamle skulehuset feriebustad. <ref>[http://www.geoatlas.no/admin/templates/showitem.aspx?article_id=4818 Høydal, Kristine (20014) Vassenden skule: Frå skulestove til sommarbustad]</ref> {{koord|61|14|35.2|N|5|13|30.3|E}}  


===Øen===
===Øen gamle skule===
[[Fil:Øen gamle skule.jpeg|miniatyr|ingen|Øen gamle skule (januar 2016)]]
[[Fil:Øen gamle skule.jpeg|miniatyr|ingen|Øen gamle skule (januar 2016)]]
Øen skulehus vart bygd i 1926. Eit privat initativ for å setje i stand huset og gjere det om til eit kultur- og grendahus er sett i gong av ein tidlegare elev ved skulen, Sissel Hatløy. <ref>[https://omstilling.wordpress.com/2015/07/28/bli-med-a-skape-nytt-liv-i-gamle-oen-skule/ Bli med å skape liv i gamle øen skule]</ref> {{koord|61|13|14.7|N|5|13|00.7|E}}
Øen skulehus vart bygd i 1926. Eit privat initativ for å setje i stand huset og gjere det om til eit kultur- og grendahus er sett i gong av ein tidlegare elev ved skulen, Sissel Hatløy. <ref>[https://omstilling.wordpress.com/2015/07/28/bli-med-a-skape-nytt-liv-i-gamle-oen-skule/ Bli med å skape liv i gamle øen skule]</ref> {{koord|61|13|14.7|N|5|13|00.7|E}}

Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 14:35

Skular og elevtal

ÅR SKULE KRINS SUM ELEVAR AV DESSE UNGDOMSTRINN SUM NYNORSKELEVAR ELEVAR MED SKULESKYSS TAL KLASSAR
1971 Lifjorden skule Lifjorden 17 17 2
Skifjord skule Skifjord 29 29 22 2
Leirvik skule Leirvik 56 17 56 20 4
Leirvik framhaldsskule 10 1
Åfjorddal skule Åfjorddal 46 46 20 3
Øen skule Øen 58 24 34 11 4
Hyllestad skule Øen 13 13 2 1
1970 Lifjorden skule Lifjorden 24 4 24 2
Hyllestad skule Øen 9 9 3 1
Leirvik skule Leirvik 44 4 44 8 3
Skifjord skule Skifjord 36 4 36 19 3
Øen framhaldsskule 13
Leirvik framhaldsskule 15
Øen skule Øen 37 8 37 17 3
Åfjorddal skule Åfjorddal 44 2 44 21 3
1969 Åfjorddal skule Åfjorddal 48 8 48 22 3
Øen framhaldsskule 15 14 1
Leirvik skule Leirvik 45 8 45 12 3
Leirvik framhaldsskule 19 8 1
Lifjorden skule Lifjorden 23 2 23 2
Skifjord skule Skifjord 36 4 36 22 3
Øen skule Øen 36 7 36 20 3
Hyllestad skule Øen 9 9 3 1
1968 Skifjord skule Skifjord skule 33 2 33 23 3
Lifjorden skule Lifjorden 26 5 26 2
Åfjorddal skule Åfjorddal 47 7 47 23 3
Øen skule Øen 39 6 39 24 3
Leirvik skule Leirvik 52 12 52 14 4
Øen framhaldsskule 17 11 1
Leirvik framhaldsskule 9 5 1
1967 Leirvik framhaldsskule 16 6 1
Åfjorddal skule Åfjorddal 46 3 45 22 3
Øen framhaldsskule Øen 22 16 1
Øen skule Øen 44 8 44 23 3
Leirvik skule Leirvik 49 5 49 10 3
Lifjorden skule Lifjorden 23 2 23 0 2
Skifjord skule Skifjorden 35 6 35 24 3
1966 Lifjorden skule Lifjorden 23 5 23 0 2
Øen framhaldsskule Øen 13 10 1
Leirvik framhaldsskule Leirvik 17 8 1
Åfjorddal skule Åfjorddale 45 5 45 22 3
Øen skule Øen 49 11 49 25 3
Skifjord skule Skifjord 33 4 33 21 3
Leirvik skule Leirvik 51 8 51 10 4
1965 Leirvik skule Leirvik 54 9 54 8 4
Skifjord skule Skifjord 31 4 31 20 2
Øen skule Øen 50 6 50 25 3
Åfjorddal skule Åfjorddal 42 8 42 14 3
Lifjorden skule Lifjorden 26 3 26 16 2
Øen framhaldsskule Øen 20 16 1
Leirvik framhaldsskule Leirvik 13 7 1
1964 Borsholm skule Borsholm 14 1 14 0 2
Skor skule Skor 12 2 12 3 1
Sørefjord skule Sørefjord 6 0 6 0 1
Skifjord skule Skifjord 17 5 17 8 2
Øen skule Øen 31 4 31 3 3
Åfjorddal skule Åfjorddal 30 4 30 11 3
Lifjorden skule Lifjorden 26 3 26 0 2
Leirvik skule Leirvik 52 7 52 5 4
Leirvik framhaldsskule Leirvik 22 13 1
Øen framhaldsskule Øen 21 16 1
Hyllestad skule Hyllestad 13 4 13 1 2
1963 Åfjorddal skule Åfjorddal 34 7 34 11 3
Hyllestad skule Hyllestad 14 2 14 7* 2
Borsholm skule Borsholm 12 0 12 4* 1
Skifjord skule Skifjord 21 4 21 10 2
Kolgrov skule Kolgrov 4 3 4 1 1
Sørefjord skule Sørefjord 7 1 7 3 1
Øen skule Øen 33 6 33 3 3
Skor skule Skor 16 5 16 2 2
Leirvik skule Leirvik 58 10 58 4 4
Leirvik framhaldsskule 16 10
Sørbøvåg framhaldsskule 16 10 1
Lifjorden skule Lifjorden 25 3 25 0 2
1962 Leirvik framhaldsskule 23 14 1
? Framhaldsskule 18 1 1
Kolgrov skule 4 0 4 0 1
Øen skule Øen 34 6 32 3 3
Skor skule Skor 18 4 18 4 2
Borsholm skule Borsholm 11 2 11 0 1
Skifjord skule Skifjord 21 1 21 10 2
Hyllestad skule Hyllestad 21 8 21 0 2
Åfjorddal skule Åfjorddal 35 6 35 11 3
Leirvik skule Leirvik 61 7 61 2 4
Sørefjord skule Sørefjord 6 0 6 0 1
Lifjorden skule Lifjorden 23 1 23 0 2

[1]

  1. Elevstatistikk ssb


Skulekretsar

1990 1964/1965 1963/1964 1891-1905 1861
Leirvik[1] Leirvik Borsholm Storaker Storaker, Porten, Sagosen, Indre og Ytre Skorpen
Skifjord[2] Skifjord Skor Skivenes Åsmul, Skivenes, Borsholm, Våge, Kjøpstad, Hatløy, Skivenesvåg
Øen[3] Øen Sørefjord Åsmul Bjørnestad, Rutle, Teige, Drøsdal
Åfjorddalen[4] Åfjorddal Skifjord Bjørnestad Ladeberg, Vareli, Bordvik, Sandnes, Seljevoll, Myklebust
Hyllestad[5] Lifjorden Øen Bordvik Øen, Ulvik, Salbu, Sundbotn, Smilden, Indre og Ytre Hatlem, og Leirpoll
Åfjorddal Brendsdal Ramsgrø, Lien, Horne, Hydal
Lifjorden Ulvik Atterås, Kolgrov, Ytre-Indrefjord
Leirvik Hatlem Sørebø, Gjil, Eide
Hyllestad Horne Kleive, Myklebust, Hyllestad, Nes, Einevoll, Gjerne, Sæsol, Lien, Sørefjord, Berge Rønset
Sundbotn Akse, Birkeland, Sætre, Systad, Buvik, Eide, Ytr-Indre Dale, Tonning, Løland, Nes og Espeland
Hydalen Øvrås, Markhus, Alefjell, Ytre og Indre Skor, Solås, Røstenskar
Kolgrov Handal, Ås, Foss, Stigestrand, Leirvik, Indre-Ytre Bø, Løvås, Haukås, Hatleli, Lonebotn, Heggebø, Djupevik, Bråstad, Tveit, Brendesdal
Hyllestad Risnes, Hovland, Lundeland, Lekva, Hovlandsvåg, Hellem, Rinde og Lireid
Sørefjord Ruskedal, Nesheim, Sætevik, Sognnes
Birkeland
Dale
Løland
Skor
Heggebø
Lifjord
Sognnes
  1. Brendsdal, Handal, Foss, Indrefjord, Sognnes. Skulehus i Leirvik
  2. Eide, Kjøpstad, Skivenes, Drøsdal, Laberg, Porten/Storaker. Skifjord skule
  3. Lerpold, Horne, Sundbotten, Gil. Skulehus ved Salbu vegkross
  4. Langvasshaugen, Espeland, Skor, Akse/Birkeland. Skulehus nær vegkrossen i Eidsvika
  5. Atterås, Kolgrov, Risnes, Rønneset. Skulehus i Hyllestad

[1] [2]

Skulehus

Skor

Skulehuset på Skor vart bygd i 1910. Før 1910 vart det halde skule i leigde lokaler. Skulehuset vart brukt som skule frå 1910 til 1965. Etter dette vart elevane overførte til Åfjorddalen skule. Byggmeister var entreprenør Andreas Gjertsen frå Salbu. Bygningen har ei grunnflate på 10 m x 6,5 m og er bygd i 2 høgder. Kjellaren vart grave ut etter at bygning var teken i bruk og stod ferdig i 1938. Skor Grunneigarlag disponerer bygget etter avtale med Hyllestad kommune, og det fungerer som grendahus. [3] 61°13′06.6″ N 5°20′48.6″ Ø

Vassenden

Skulehuset på Vassenden vart bygd i 1910. Før dette reiste læraren rundt og underviste på gardane. Det var skule på Vassenden frå 1910 til 1959. Etter dette vart elevane overførte til Øen skule. I dag er det gamle skulehuset feriebustad. [4] 61°14′35.2″ N 5°13′30.3″ Ø

Øen gamle skule

Øen gamle skule (januar 2016)

Øen skulehus vart bygd i 1926. Eit privat initativ for å setje i stand huset og gjere det om til eit kultur- og grendahus er sett i gong av ein tidlegare elev ved skulen, Sissel Hatløy. [5] 61°13′14.7″ N 5°13′00.7″ Ø

Hyllestad gamle skule

Hyllestad gamle skule ligg på ei lita hylle over Hyllestad. Det er eit kvitt skulehus med loft, ein skuleplass og ein raud bygning som har fungert både som toalett og lagerplass. Bygningen er i dag eigd av Husmorlaget. 61°10′16.7″ N 5°17′51.8″ Ø

Skifjord bedehus

Fil:20160125-IMGP0127-2.jpg
Skifjord bedehus frå 1914.

Skifjord bedehus vart bygd i 1914 og står vest i Hyllestad, på garden Bjørnestad (gnr 9, bnr. 4). Det vart halde skule i bedehuset i mange år. Første året med skule i bedehuset var 1942. Før dette vart det halde skule i ei stove på på nabogarden, og før dette i ei stove på ein gard lenger ned mot fjorden. Den nye skulen i Skifjorden vart opna i 1955. Etter dette vart bedehuset brukt til skule berre dei åra det ikkje var nok plass på nyeskulen. [6] 61°14′30.4″ N 5°06′50.9″ Ø

Skifjord skule

Skulen på Bjørnestad i Skifjorden vart opna i 1955. Den fungerte som skule fram til 1993. Etter dette gjekk elevane frå Skifjorden på Øen skule. Grunnen der skulen står vart kjøpt allereie i 1947, men først i 1953 starta arbeidet med å bygge skulehuset.[7] 61°14′30.7″ N 5°06′59.6″ Ø

Ulvik

Det gamle skulehuset på klokkargarden i Ulvika vart kort tid etter 1930 vart bygt om og teke i bruk som bedehus. Det var Magnus Rye og Mary Rye som eigde det tidlegare skulehuset, og dette vart gitt ved gåvebrev til Øns Indremission 15. juli 1933.[8]

Leirvik skule (nyeskulen)

Skulen i Leirvik.

Det vart fatta vedtak i kommunestyret i Hyllestad sommaren 1956 om å bygge ny skule i Leirvik. Det nye skulehuset stod klart i august 1960, og vart vigsla 28. august 1960. I kjellarhøgda var det gymnastikksal, skulekjøken, matbu, vaskerom og wc/bad for jenter og gutar. I første høgda var det tre klassrom, bibliotek og leserom, materialrom, kontor og lærarrom. I andre høgda var sløydsal, to internatrom, kjøken, wc og rom for ei husmor. Det var elektrisk oppvarming i huset, men to av klasseromma hadde også vedovn. Det var høgtalaranlegg i alle klasseromma. 61°08′18.9″ N 5°20′48.6″ Ø

Skulevegen

Lærarar

Etternamn Fornamn Føydd Skule Tilsett år Slutta år Utdanning frå Merknad
Lybak Ole Olsen 1824 1842 1893 Askvoll lærarskule Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Ulvik Ole Sørensen 1839 Ulvik 1862 1894 Stord seminar Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Ottesen Johannes 1846 1866 Askvoll lærarskule Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Øen Jakob Monsson 1847 Handal/Bøfjorden 1874 1877 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Løland Ole Bendiksen 1850 1875 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Devik Ole Gabriel Johnsen 1856 Handal/Bøfjorden 1877 1880 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Eide Andr. 1874 1877 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Salbu Jakob Andreasen 1847 Ulvik 1879 1919 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Tonning Nils Andersen 1859 Handal/Bøfjorden 1880 1885 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Ringstad Anders Andersen 1857 Heggebø 1885 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Thuland Johan Knutsen 1862 Handal/Bøfjorden 1885 1885 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Risnes Bernt Hansen 1858 Lifjorden 1889 1929 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Sørefjord Jonas Olsen 1865 Hyllestad 1893 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Tveit Gjert Henriksen 1870 1893 1894 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Buttedal Søren T. 1851 1894 1902 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Myklebust Knud G. A. 1848 1894 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Giil Martin J. 1875 1895 1896 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Risnæs S. 1877 Bordvik 1902 Kjelde: femårsmeldingane frå 1895, 1900 og 1905
Engen Asbjørn 1925 Leirvik skule 1964 1982 Skipsførareksamen
Tveit Norvald 1927 Åfjorddalen skule/Øen framhaldsskule
Holt Andreas 1928 Lifjorden 1968
Hansen Bjarne 1929 Skor/Leirvik 1963
Øverås Audun 1931 Leirvik skule
Aas Sverre Leirvik 1952 Lærar, rektor og skulesjef.
Aas Bergljot Leirvik 1963

Utfyllande informasjon frå femårsmeldingane 1895, 1900 og 1905

  • Ole Olsen Lybak (1824) vart uteksaminert frå Askvoll lærerskole i 1866.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1842 og slutta i 1893. Årsløna var kr 720 i 1895.
  • Ole Sørensen Ulvig (1839) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1861.
    Han starta som lærar i Ulvik i Hyllestad i 1862 og slutta i 1894. Årsløna var kr 665 i 1895.
  • Johannes Ottesen (1846) vart uteksaminert frå Askold Lærerskole i 1866.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1866. Årsløna var kr 635 i 1895, kr 711 i 1900 og kr 994 i 1905.
  • Jakob Andreasen Salbu (1847) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1868.
    Han starta som lærar i Ulvik i Hyllestad i 1879 og slutta i 1919. Årsløna var kr 690 i 1895, kr 734 i 1900 og kr 976 i 1905.
  • Ole Bendiksen Løland (1850) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1879.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1875. Årsløna var kr 690 i 1895, kr 734 i 1900 og kr 946 i 1905.
  • Anders Andersen Ringstad (1857-1933) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1880.
    Han starta som lærar i Heggebø i Hyllestad i 1885. Årsløna var kr 700 i 1895, kr 734 i 1900 og kr 1012 i 1905.
  • Bernt Hansen Risnes (1858) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1883.
    Han starta som lærar i Lifjorden i Hyllestad i 1889 og slutta ca 1929. Årsløna var kr 700 i 1895, kr 734 i 1900 og kr 1012 i 1905.
  • Gjert Henriksen Tveit (1870) vart uteksaminert frå Hamar Seminar i 1893.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1893 og slutta i 1894. Årsløna var kr 465 i 1895.
  • Jonas Olsen Sørefjord (1865) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1888.
    Han starta som lærar ved Hyllestad skule i Hyllestad i 1893. Årsløna var kr 535 i 1895, kr 614 i 1900 og kr 912 i 1905.
  • Knud G. A. Myklebust (1848) vart uteksaminert frå Voldens Lærerskole i 1867.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1894. Årsløna var kr 545 i 1895, kr 727 i 1900 og kr 1048 i 1905.
  • Søren T. Buttedal (1851) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1879.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1894 og slutta i 1902. Årsløna var kr 600 i 1895 og kr 617 i 1900.
  • Martin J. Giil (1875) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1895.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1895og slutta i 1896. Årsløna var kr 430 i 1895 og kr 430 i 1900.
  • Andr. Eide (1874) vart uteksaminert frå Stord Seminar i 1894.
    Han starta som lærar i Hyllestad i 1877. Årsløna var kr 558 i 1900 og kr 812 i 1905.
  • S. Risnæs (1877) vart uteksaminert frå Hamar i 1901.
    Han starta som lærar i Bordvik i Hyllestad i 1902. Årsløna var kr 654 i 1905.

Arkiv

Kjelder

Referansar