Skribenter
1 071
redigeringer
m
→Lærarar
m (→Lærarar) |
m (→Lærarar) |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
| rowspan="2" |[[Klakegg krins|Klakeg]] | | rowspan="2" |[[Klakegg krins|Klakeg]] | ||
|- | |- | ||
| colspan="6" |[[Heggheim krins|Hegheim]] | |||
| colspan=" | |||
|- | |- | ||
| colspan="8" |(Førde i Breim kommune før 1964) | | colspan="8" |(Førde i Breim kommune før 1964) | ||
| Linje 121: | Linje 120: | ||
==Skuledagen== | ==Skuledagen== | ||
=== 1890-talet og tidleg 1900-tal === | |||
I 1896 fekk skulestyret i Jølster ei førespurnad om to gutar kunne skrivast ut av skulen. Dette var mot skulelova, og dei fekk avslag. Skulestyret nytta også anledninga til å minne tilsynsmennene i krinsane om at også born som var konfirmert skulle gå i folkeskulen til dei var ferdig eksaminerte der. Gjorde dei ikkje det, kunne foreldra ileggjast bot.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 36.</ref> Tilsvarande vedtok skulestyret i 1898 at <blockquote>Børn under 15 år der fremstiller sig til afgangsprøve uden at have nået skolens mål, skal for fremtiden tilhldes at fortsætte sin skolegang til det skoleårs slutning, hvori de fylder 15 år, uden hensyn til konfirmasjonen.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 55. </ref></blockquote>Altså: frå no av var det ikkje mogleg å snike seg unna skulegangen ved å konfirmere seg tidleg. Det kan virke som tilsynsutvala stramma inn både etter vedtaket i 1896 og 1898. I åra 1896-98 var det behandla fleire sakar enn i åra før kor det var ønske om at born kunne avslutte skulegangen. Nokre fekk også ja. Etter 1898 er det også fleire år med søknadar om fritak frå skule for eldre born. Ein gut viser seg mellom anna å ha starta i framhaldsskulen uten å ha gjort seg ferdig med folkeskulen. I andre døme er det gjort forsøk på å søkje om fritak frå folkeskulen, men då ein finn at dei borna det gjeld har utilfredstillande resultat ved prøve hos stilsynsutvalet, sendast dei tilbake til folkeskulen. | |||
=== 1913 === | |||
Skuleåret vart i 1913 rekna frå 1. april til 31. mars. Nye elevar vart tekene opp i skulen i starten av året. Sist i skuleåret var det opp til læraren å avgjere kven av elevane som skulle oppflyttast i høgare klasser. Det vert held ei årsprøve på slutten av skuleåret for dei fleste elevane, og ei avgangsprøve for dei elevane som var ferdige med skulen. Skuledagen skulle etter ''Plan for folkeskularne i Jølster 1913'' starte med bøn og salmesong. Fråvær måtte noterast av lærar. I planen står det også at "''borni skal hava viss plass i skulen, og gutar og gjentor maa ikkje sitja um einannan. Dei maa sitja sømeleg, og soleis at dei ikkje fær mein av det''". Barna skulle ha 5-10 min. pause mellom kvar time, og ein timeslang pause etter tre timar skule. "Likamleg refsing" var berre tillet i dei krinsane kor dette var vedteke. | Skuleåret vart i 1913 rekna frå 1. april til 31. mars. Nye elevar vart tekene opp i skulen i starten av året. Sist i skuleåret var det opp til læraren å avgjere kven av elevane som skulle oppflyttast i høgare klasser. Det vert held ei årsprøve på slutten av skuleåret for dei fleste elevane, og ei avgangsprøve for dei elevane som var ferdige med skulen. Skuledagen skulle etter ''Plan for folkeskularne i Jølster 1913'' starte med bøn og salmesong. Fråvær måtte noterast av lærar. I planen står det også at "''borni skal hava viss plass i skulen, og gutar og gjentor maa ikkje sitja um einannan. Dei maa sitja sømeleg, og soleis at dei ikkje fær mein av det''". Barna skulle ha 5-10 min. pause mellom kvar time, og ein timeslang pause etter tre timar skule. "Likamleg refsing" var berre tillet i dei krinsane kor dette var vedteke. | ||
===Opplæringa=== | ==== Opplæringa ==== | ||
I ''Plan for folkeskularne i Jølster 1913'' er målet for opplæringa sagt å vere "''aa hjelpe barnet fram til fullt medvitande kristenliv og til aa verta gode og dugande samfundslemer.''" Det verkar riktignok ikkje som heile befolkning dela oppfattinga av dette undervisingsmålet, då det i ''Femårsmeldinga for folkeskulen i Jølster 1891-1895'' bemerkast at ein hev eit problem med å halde borna i skulen etter konfirmasjonen. Dette fordi folk flest ansåg konfirmasjonen som målet for undervisninga, og dermed ikkje såg behov for meir skulegong sjølv om elevane ikkje naudsyntvis hadde lært alt dei skulle. | I ''Plan for folkeskularne i Jølster 1913'' er målet for opplæringa sagt å vere "''aa hjelpe barnet fram til fullt medvitande kristenliv og til aa verta gode og dugande samfundslemer.''" Det verkar riktignok ikkje som heile befolkning dela oppfattinga av dette undervisingsmålet, då det i ''Femårsmeldinga for folkeskulen i Jølster 1891-1895'' bemerkast at ein hev eit problem med å halde borna i skulen etter konfirmasjonen. Dette fordi folk flest ansåg konfirmasjonen som målet for undervisninga, og dermed ikkje såg behov for meir skulegong sjølv om elevane ikkje naudsyntvis hadde lært alt dei skulle. | ||
| Linje 314: | Linje 318: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Jeremias Myklebust | ||
| | |||
| | |||
| | |||
|(før 1901) | |||
| | |||
|Var "forhenværande" skulelærar i 1901. | |||
|- | |||
|Elias Fosheim | |||
|1846 | |1846 | ||
| | |[[Ålhus krins|Ålhus]] og [[Svidal krins|Svidal]] | ||
|1867 | |1867 | ||
| | |1897 | ||
|Balestrand og Stord | |Balestrand og Stord (1870) | ||
|Kyrkjesonger | |Kyrkjesonger | ||
|- | |- | ||
| Linje 345: | Linje 357: | ||
| | | | ||
|Var "forhenværande" skulelærar i 1892.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 24.</ref> | |Var "forhenværande" skulelærar i 1892.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 24.</ref> | ||
|- | |- | ||
|Ludv. Fugle | |Ludv. Fugle | ||
| Linje 362: | Linje 366: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Martinus Dvergsdal | ||
| | |1863 | ||
| | |Eikås, Fluge, Heggheim, Klagegg | ||
| | |1883 | ||
| | |1916 | ||
|Stord | |Stord 1883 | ||
| | |Lærar i [[Eikås krins|Eikås]] og [[Fluge krins|Fluge]] fram til 1896, så lærar i [[Heggheim krins|Heggheim]] og [[Klakegg krins|Klakegg]].<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. SIde 34.</ref> | ||
|- | |- | ||
|Anders Markussen Kvamme | |Anders Markussen Kvamme | ||
| Linje 378: | Linje 382: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Ludvik Indrebø | ||
|1864 | |1864 | ||
| | | | ||
| Linje 412: | Linje 408: | ||
|Andreas Høisæth | |Andreas Høisæth | ||
|1873 | |1873 | ||
| | |Eikås | ||
|1895 | |1895 | ||
| | |1899 | ||
|Hamar | |Hamar | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Anders Pederssen Remme | ||
|1874 | |1874 | ||
| | |[[Ålhus krins|Ålhus]] | ||
|1895 | |1895 | ||
|1897 | |||
|Efterstøl | |||
|Måtte slutte p.g.a. [[Tuberkulose|lungetæring]]. Hadde vikar det siste året. | |||
|- | |||
|Johan Fredrik Skram | |||
|1861 | |||
| | | | ||
| | |1898 | ||
|1891 | |||
|Stord | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 452: | Linje 456: | ||
|S. Øgaard | |S. Øgaard | ||
|1874 | |1874 | ||
| | |Veiteberg og Aamot | ||
|1899 | |1899 | ||
|1900 | |1900 | ||
|Volden | |Volden | ||
|Flyttet til Stavanger amt 1900 | |Flyttet til Stavanger amt 1900 | ||