Skutemaleri: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Skutemaleri]]''' er et portrett av et fartøy. Skutemaleri vokste fram som egen sjanger på slutten av [[1700-tallet]], hadde sin storhetstid i andre halvdel av [[1800-tallet]] og ble deretter erstattet av fotografiske teknikker.  

Skutemaleriene eller skipsportrettene har som hovedformål å formidle de karakteristiske kjennetegn ved bestemte eksisterende fartøyer. Det er i de fleste tilfeller angitt i maleriets nedre kant hvilket fartøy hovedmotivet skal forestille. I tillegg er det i noen tilfeller påskrevet opplysninger om hvem som er skipsfører og hvilken by som er hjemmehavn. Da skipsportrettmalerne gjerne malte bildene sine med skipsførere og redere som kunder, var det om å gjøre å få med alle detaljer riktig gjengitt.</onlyinclude> Derfor var det også viktig at skutene framsto i så fordelaktig tilstand som mulig, så de er som oftest avbildet under seil med rærne braset hardt og med alle seil satt. Samtidig forekommer ofte flaggføring som bidrar til identifisering av skipet<ref>Bang-Andersen, Gry: ''Skipsportrett'', [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=121783&fylke_nr=/ Digitalt Fortalt]</ref>.

Skipsportretter finnes i alle teknikker. Det var likevel ikke vanlig i Norge å male dem i olje før utpå midten av det 19de århundre. Mer vanlig var akvarell og gouache. Dette var teknikker som var hurtigere å framstille, som ikke var kostnadskrevende og som derfor kunne selges til en rimeligere penge enn oljemaleriet. Forskjellige trykketeknikker , først tresnitt, aquatint og senere litografi, eksisterte som billigere versjoner av utvalgte malerier. I [[Nederland|Holland]] utviklet familien Weyts en teknikk som kalles underglassmaling, hvor skipet nettopp er malt på en glassplates bakside og montert et stykke ut fra bakgrunnen, noe som gir en ”tre-dimensjonell” effekt. Skipsportretter ble også brodert i silke, med spente seil som står ut fra bildeflata. Mange sjømenn fikk malt ei skute på skipskista si.

[[Kategori:Malerkunst]]