Slaget ved Langnes skanse: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|LangnesSkanse kart01.JPG|Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket.}}

'''[[Slaget ved Langnes skanse]]''' var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i [[det norske felttoget]], den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen [[Grunnloven|grunnlov]]. Det ble utkjempet ved [[Langnes Skanse]] i [[Askim kommune]] den [[9. august]] [[1814]], mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. </onlyinclude>  

Under det norske felttoget dominerte svenskene hele tiden. Etter at [[Fredrikstad festning]] måtte overgi seg var det liten tvil om at krigen var tapt for Norges del. Man forsøkte å reorganisere styrkene ved å legge en pongtongbru over [[Glomma]] for å få elven mellom de norske og de svenske styrkene.  

Brua ble lagt ved [[Langnes]], øst for [[Askim kommune|Askim]]. En [[morene]] danner en naturlig forhøyning der, og det var anlagt en enkel [[skanse]] langs denne. Fire kanoner ble plassert der, og fire ble satt på en liten kolle rett ved. Skansen ble bemannet av to opplandske regimenter og tre divisjoner skarpskyttere fra [[Valdres]], ledet av oberst [[Diderich Hegermann]].

Krigen på sommeren 1814 ble kort. Normennene tapte flere slag på Østlandet, og da festningen ved Fredrikstad falt, var det klart at en svensk seier bare var et tidsspørsmål. De norske styrkene forsøkte å reorganisere seg bak Glomma, og bygget en pongtongbru for å trekke styrkene tilbake. Denne brua ble bygget slik at bruhodet skulle være lett å forsvare.

Svenske styrker under general Vegesack og oberstløytnant Cederström, bestående av flere infanteriregimenter fra Vestgötaland og Värmland, marsjerte mot de norske styrkene. Fortroppen nådde Langnes natt til 9. august. Hegermann hadde sendt ut patruljer, og disse støtte i løpet av natten flere ganger sammen med svensker. Været var svært dårlig, og en norsk kaptein overlevde et slikt sammenstøt fordi kruttet i en svensk speiders [[flintlåsgevær]] var vått. Geværet er i dag på [[Forsvarsmuseet]], da kapteinen tok det med seg etter å ha hugget ned svensken med [[sabel]].  

Hegermann forsøkte å fra fordel av det dårlige været. Før grålysningen angrep han svenskene, men til tross for overraskelsesmomentet klarte de erfarne svenskene raskt å organisere seg og slå tilbake nordmennene. Den norske angrepsstyrken trakk seg tilbake til skansen.  

<onlyinclude>Da slaget ved Langnes Skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i [[Mossekonvensjonen]] av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde [[Grunnloven]] i en [[personalunion]] med Sverige.  

* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600002 Angell, Henrik August: ''Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814'' 1914 (Fulltekst på NBdigital)], utgitt på nytt 1995 ISBN 82-90520-23-9  

[[Kategori:Østfolds historie]]

[[Kategori:Askim kommune]]