Slekt: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg|thumb|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]&ndash;[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]] <onlyinclude>Ordet '''[[slekt]]''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».

{{thumb|Helmine Astrid Sverre Solveig Inger Paul Paulsberg 1954.jpg|Familiebilde fra [[Paulsberg]], 1954}}</onlyinclude>