Slupp «Den Gode Hensigt»: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Hensigten_maleri_1943.jpg|Maleri av "Hensigten"|Ukjent maler, signert "S 1943"}}

{{thumb|Den_gode_Hensigt_i_Sogne.jpg|Den Gode Hensigt i Søgne, trolig eldste kjente foto av sluppen. Følgende er billedtekst hentet fra Dag Hundstads bok "Halse og Harkmark I" på s. 442: ''Slupp "Den gode Hensigt", 4 1/2 kml., var bygget i Søgne i 1862 for Tønnes A. Torsen fra Hallandvik i Søgne. Fra 1868 står Thomas Tønnesen Oftenes som eier og i 1892 var Ole Jørgen Villumsen fra Vigebo i Søgne reder og fører. Etter at han ble slått overbord og omkom på en reise til Limfjorden i Danmark i mai 1896, overtok hans kone, Sofie Amalie Jørgensdatter Fuglevik, som reder. Omkring 1898 solgte hun "Den gode Hensigt" til brødrene sine, Karl Johan og Julius Augustine, som i 1899 forlenget og forhøyet sluppen. Den fikk da økt drektigheten fra 20,39 til 40,79 rgt., og ble omrigget fra slupp med én mast til en tomasters galeas. Arbeidet ble gjort i stranda på Fuglevik. I 1914 kjøpte Thorvald Danielsen i Snik "Den gode Hensigt". Han satte motor i fartøyet i 1925 og forandret da navnet til "Hensigten". I 1941 overtok Rolf Kr. Danielsen, som solgte fartøyet til Olaus Hansen, Fjeldskår, Spangereid i 1953. Nå ble navnet "Udvår", og dette navnet ble beholdt også etter at fartøyet ble solgt til Kopervik i 1955. "Udvår" ble kondemnert og senket i Nedstrandsfjorden i 1977.''|Rolf Kr. Danielsens arkiv}}

Den nybygde '''[[Slupp «Den Gode Hensigt»|sluppen Den gode Hensigt]]''' ble ifølge [[Kristiansand]] tollkammers skipsmålingsprotokoll målt til 4,5 kml den 19. september 1862 og skipper var Ths. Tønnesen, [[Søgne]]. Den skulle være bygget i Kristiansand ved det gamle ferjeleiet eller i østre enden av Tordenskjoldsgate mot elven. Den var klinkbygget, halvdekk akter og en mast med stor seilføring, slik det var vanlig for Danmarkssluppene. Den ble satt inn i seilas på Danmark, trelast fra Sørlandet nedover og landbruksvarer tilbake.