Småbruk: Forskjell mellom sideversjoner

kat
(bytar ut bilete)
(kat)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Nordre Bysjet i Skjaak.JPG|Nørdre Bysjet i [[Skjåk kommune|Skjåk]].|[[Hans P. Hosar]]|2012}}
<onlyinclude>{{thumb|Nordre Bysjet i Skjaak.JPG|Nørdre Bysjet i [[Skjåk kommune|Skjåk]].|[[Hans P. Hosar]]|2010}}
'''[[Småbruk]]''' er vanleg nemning for ei lita drifts- og bustadeining i jordbruket, ein liten gard som ikkje eller berre så vidt kan brødfø ein familie utan attåtnæringar. I statistikken har småbruk gjennomgåande vore definert som særskilt skyldsette bruk med mellom 5 og 50 dekar innmark. Jordbrukseiningar under fem dekar har vore kalla boligbruk, arbeidarbruk, tomtebruk og liknande. I den øvre delen er det glidande overgang mellom småbruk og gardsbruk, og kriteriane for nemningsbruken vil variere mellom anna etter lokale tilhøve.</onlyinclude>  
'''[[Småbruk]]''' er vanleg nemning for ei lita drifts- og bustadeining i jordbruket, ein liten gard som ikkje eller berre så vidt kan brødfø ein familie utan attåtnæringar. I statistikken har småbruk gjennomgåande vore definert som særskilt skyldsette bruk med mellom 5 og 50 dekar innmark. Jordbrukseiningar under fem dekar har vore kalla boligbruk, arbeidarbruk, tomtebruk og liknande. I den øvre delen er det glidande overgang mellom småbruk og gardsbruk, og kriteriane for nemningsbruken vil variere over tid og etter lokale tilhøve.</onlyinclude>  


== Nemninga ==
== Nemninga ==


<onlyinclude>Nemningane småbruk og småbrukar fekk allmenn utbreiing fyrst på 1900-talet, manifestert ikkje minst ved namnet på Norsk småbrukerforbund (seinare [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]]) som vart skipa i 1913, og ved namneskiftet frå Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank til [[Den norske Småbruk- og Boligbank]] i 1915. «Teknisk Ugeblads arkitektafdeling» skal ha gitt ut ein publikasjon ''Smaabruget paa Landbrugsudstillingen'' i 1907.  I [[Ordbog over det danske sprog]] er det eldste eksempelet på førekomsten av «småbrug» frå 1908.</onlyinclude>
<onlyinclude>Nemningane småbruk og småbrukar fekk allmenn utbreiing fyrst på 1900-talet, manifestert ikkje minst ved namnet på Norsk småbrukerforbund (seinare [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]]) som vart skipa i 1913, og ved namneskiftet frå Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank til [[Den norske Småbruk- og Boligbank]] i 1915. «Teknisk Ugeblads arkitektafdeling» skal ha gitt ut ein publikasjon ''Smaabruget paa Landbrugsudstillingen'' i 1907.  I [[Ordbog over det danske sprog]] er det eldste eksempelet på førekomsten av «smaabrug» frå 1908.</onlyinclude><ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=smaabrug</ref>


Men nemningane er monaleg eldre, iallfall i Noreg. Det eldste hittil registrerte belegget er frå 1822, hjå [[Jens Kraft]] i ''Det søndenfjeldske Norge'' (1822),<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083003001 Kraft, J. 1822, digital utgåve på NBdigital, side 132]</ref>. [[Poul Christian Holbye|P.C.Holbye]] skriv i 1836 om «Husmændshytter og elendige Smaabrug».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010210001 Holbye, P.C. 1836, digital utgåve på NBdigital, side 34]</ref> [[Eilert Sundt]] nytta «Smaabruger» i [[Folkevennen]] i 1859. Frå og med 1850-åra kan ein elles etter måten jamt støyte på bruken av Smaabrug/Smaabruger i samtidig litteratur. Eit fritekstsøk etter «Smaabrug*» på NBdigital<ref>[http://www.nb.no/sok/search.jsf Søkeside på NBdigital]</ref> gjev til saman 72 treff i tidsrommet 1850-1900.<ref>Språkrådet ved Dag Finn Simonsen sette oss på sporet av nemningshistoria i e-post til NLI 18.11.2010.</ref>
Men nemninga er monaleg eldre, iallfall i Noreg. Det eldste hittil registrerte belegget er frå 1822, hjå [[Jens Kraft]] i ''Det søndenfjeldske Norge'' (1822),<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083003001 Kraft, J. 1822, digital utgåve på NBdigital, side 132]</ref>. [[Poul Christian Holbye|P.C.Holbye]] skriv i 1836 om «Husmændshytter og elendige Smaabrug».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010210001 Holbye, P.C. 1836, digital utgåve på NBdigital, side 34]</ref> [[Eilert Sundt]] nytta «Smaabruger» i [[Folkevennen]] i 1859. Frå og med 1850-åra kan ein elles etter måten jamt støyte på bruken av Smaabrug/Smaabruger i samtidig litteratur. Eit fritekstsøk etter «Smaabrug*» på NBdigital<ref>[http://www.nb.no/sok/search.jsf Søkeside på NBdigital]</ref> gjev til saman 72 treff i tidsrommet 1850-1900.<ref>Språkrådet ved Dag Finn Simonsen sette oss på sporet av nemningshistoria i e-post til NLI 18.11.2010.</ref>


[[Jordbruksteljinga 1929]] delte bruka inn i følgjande kategoriar etter areal innmark (dyrka jord pluss naturleg eng):<ref>Jordbruksteljinga 1929, hefte 3, NOS VIII 171, tabell 2</ref>
[[Jordbruksteljinga 1929]] delte bruka inn i følgjande kategoriar etter areal innmark (dyrka jord pluss naturleg eng):<ref>Jordbruksteljinga 1929, hefte 3, NOS VIII 171, tabell 2</ref>
Linje 18: Linje 18:


== Utbreiinga ==
== Utbreiinga ==
{{thumb|Nyland høykjøring.jpg|Høykjøringa på småbruket [[Nyland (Nordlia)|Nyland]], [[Nordlia]] på [[Toten]].}}
{{thumb|Nyland høykjøring.jpg|Høykjøring på småbruket [[Nyland (Nordlia)|Nyland]], [[Nordlia]] på [[Toten]].}}
Mykje av bakgrunnen for at nemninga småbruk fekk gjennomslag på byrjinga av 1900-talet, var den sterke veksten i talet på slike einingar på den tida. Frå 1865 til 1907 hadde det vorte 20 000 fleire sjølvstendige bruk med mindre enn 20 dekar innmark. Ved det siste tidspunktet kunne ¾ av alle skyldsette bruk over 5 dekar reknast som småbruk (under 50 dekar innmark).<ref>Den norske småbrukaren 1913-1988 s 15.</ref> Auken kom for ein stor del av at mange [[husmann|husmannsbruk]] vart særskilt skyldsette og kjøpte til sjølveige.
Mykje av bakgrunnen for at nemninga småbruk fekk gjennomslag på byrjinga av 1900-talet, var den sterke veksten i talet på slike einingar på den tida. Frå 1865 til 1907 hadde det vorte 20 000 fleire sjølvstendige bruk med mindre enn 20 dekar innmark. Ved det siste tidspunktet kunne ¾ av alle skyldsette bruk over 5 dekar reknast som småbruk (under 50 dekar innmark).<ref>Den norske småbrukaren 1913-1988 s 15.</ref> Auken kom for ein stor del av at mange [[husmann|husmannsbruk]] vart særskilt skyldsette og kjøpte til sjølveige.


Linje 39: Linje 39:


[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Småbruk| ]]
{{nn}}
{{nn}}
{{f2}}
{{f2}}
[[Kategori:Gardstyper]]
30 605

redigeringer