Skribenter
11 428
redigeringer
Bilde og tekst om direktør Pihl.
(Bilde og tekst om direktør Pihl.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Fil:Jmf011448 Koppang.jpg|miniatyr|Det første normalsporede toget, tog 361, kjører inn på Koppang stasjon med en stor folkemengde på plattformen, en vogn i smalsportoget som skal videre ses til høyre. <br /> | <onlyinclude>[[Fil:Jmf011448 Koppang.jpg|miniatyr|Det første normalsporede toget, tog 361, kjører inn på Koppang stasjon med en stor folkemengde på plattformen, en vogn i smalsportoget som skal videre ses til høyre. <br /> | ||
<small>Foto Jernbanemuseet.</small>]] | <small>Foto Jernbanemuseet.</small>]] | ||
[[Fil:CarlAbrahamPihl.jpg|miniatyr|Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, 1825-1897.]] | |||
I jernbanens første tid var det manges oppfatning at Norges topografi tilsa bruk av smalspor. Fordelene kunne være flere: | I jernbanens første tid var det manges oppfatning at Norges topografi tilsa bruk av smalspor. Fordelene kunne være flere: | ||
* Billigere lokomotiver og vogner. | * Billigere lokomotiver og vogner. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl og den senere jernbanedirektør Lorentz Segelcke var begge tilhengere av '''smalsporete jernbaner''' i Norge. Dette ledet til at både [[Rørosbanen]] og [[Vestfoldbanen]] ble bygd med smalspor på 1067 mm bredde. Etter hvert så man at kostnadene ved omlasting av gods ble store og begge baner er etter hvert bygget om for store summer. Ulempene ved ombyggingen ga også betydelige trafikale problemer. | Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl og den senere jernbanedirektør Lorentz Segelcke var begge tilhengere av '''smalsporete jernbaner''' i Norge. Dette ledet til at både [[Rørosbanen]] og [[Vestfoldbanen]] ble bygd med smalspor på 1067 mm bredde. Etter hvert så man at kostnadene ved omlasting av gods ble store og begge baner er etter hvert bygget om for store summer. Ulempene ved ombyggingen ga også betydelige trafikale problemer. | ||
Internasjonalt opplevde imidlertid direktør Pihl stor berømmelse etter å ha fått gjennomslag for 1067 mm. Sporvidden betegnes ofte som CAP-spor etter initialene til Carl A. Pihl, men den kalles også japansk sporvidde fordi dette er den dominerende sporvidden i Japan. | |||
I Norge har vi også hatt baner med 750 mm sporvidde. Den ene av disse var Nesttun-[[Osbanen]], den var i drift fra [[1894]] til [[1935]]. Den andre var [[Urskog-Hølandsbanen]] fra [[Sørumsand]] til [[Skulerud]] ved [[Haldenkanalen]], med tilnavnet [[Tertitten]]. Banen var i drift fra [[1896]] til [[1960]]. En 3 km strekning drives i dag som museumsjernbane ut fra Sørumsand. | I Norge har vi også hatt baner med 750 mm sporvidde. Den ene av disse var Nesttun-[[Osbanen]], den var i drift fra [[1894]] til [[1935]]. Den andre var [[Urskog-Hølandsbanen]] fra [[Sørumsand]] til [[Skulerud]] ved [[Haldenkanalen]], med tilnavnet [[Tertitten]]. Banen var i drift fra [[1896]] til [[1960]]. En 3 km strekning drives i dag som museumsjernbane ut fra Sørumsand. | ||