Smedselva (Bingen): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Ny side: '''Smedselva''' er ei elv til Bingsvassdraget. Den starter ved Smedsvannet i Flesberg (362 m.o.h.), men krysser ko...)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]''' er ei elv til [[Bingsvassdraget]]. Den starter ved [[Smedsvannet (Flesberg)|Smedsvannet]] i [[Flesberg kommune|Flesberg]] (362 m.o.h.), men krysser kommunegrensa til [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] etter bare et par hundre meter. Elva renner nordbvestover, og etter drøyt 5 kilometer munner den ut i Bingselva rett ved gårdsbruket [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]]. Underveis får den tilløp fra flere mindre elver og bekker, blant annet [[Svartbekken (Bingen)|Svartbekken]], som kommer fra [[Svartbekkdammen (Bingen)|Svartbekkdammen]], og [[Grøllabekken]] som kommer fra [[Grølla]] på [[Holtefjell]]. Elva danner grense mellom gårdene [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] og [[Ødeskogen (Øvre Eiker)|Ødeskogen]].
'''[[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]''' er ei elv til [[Bingsvassdraget]]. Den starter ved [[Smedsvannet (Flesberg)|Smedsvannet]] i [[Flesberg kommune|Flesberg]] (362 m.o.h.), men krysser kommunegrensa til [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] etter bare et par hundre meter. Elva renner nordvestover, og etter drøyt 5 kilometer munner den ut i [[Bingselva]] rett ved gårdsbruket [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]]. Underveis får den tilløp fra flere mindre elver og bekker, blant annet [[Svartbekken (Bingen)|Svartbekken]], som kommer fra [[Svartbekkdammen (Bingen)|Svartbekkdammen]], og [[Grøllabekken]] som kommer fra [[Grølla]] på [[Holtefjell]]. Elva danner grense mellom gårdene [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] og [[Ødeskogen (Øvre Eiker)|Ødeskogen]].


Vannføringen i Smedselva ble regulert alt på slutten av 1600-tallet, i forbindelse med driften av [[Hassel Jernverk]]. Under vann er det fortsatt synlige rester av den gamle [[Smedsdammen (Flesberg)|Smedsdammen]], som var en stein-og torvdemning. Den ble neddemt ved byggingen av den nåværende sementdemningen omkring 1920. Den ble bygd i forbindelse med [[brøtning|brøtningen]] i vassdraget i regi av [[Bingselvas Fellesfløtning]]. Det er fortsatt mange spor etter denne brøtningen langs elva. For øvrig har det vært flere gårdskverner og vannsager langs elva, blant annet ved [[[[Kvenna (Øvre Eiker, 181/3)|Kvenna]]]] og [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/28)|Biringvad]]. I dag er det [[Øvre Eiker Energi]] som har vannrettighetene i vassdraget.
Vannføringen i Smedselva ble regulert alt på slutten av 1600-tallet, i forbindelse med driften av [[Hassel Jernverk]]. Under vann er det fortsatt synlige rester av den gamle [[Smedsdammen (Flesberg)|Smedsdammen]], som var en stein-og torvdemning. Den ble neddemt ved byggingen av den nåværende sementdemningen omkring 1920. Den ble bygd i forbindelse med [[brøtning|brøtningen]] i vassdraget i regi av [[Bingselvas Fellesfløtning]]. Det er fortsatt mange spor etter denne brøtningen langs elva. For øvrig har det vært flere gårdskverner og vannsager langs elva, blant annet ved [[Kvenna (Øvre Eiker, 181/3)|Kvenna]] og [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/28)|Biringvad]]. I dag er det [[Øvre Eiker Energi]] som har vannrettighetene i vassdraget.
 
==Kilder==
* Øvre Eiker kommunes kartverk på internett.
* Sønju, Asbjørn: «Bingselvens Fellesfløtning» i Eikerminne 2000, s.95-97.
* Upublisert dokumentasjon innsamlet av Bingsvassdragets Historielag.
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
 
[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Flesberg kommune]]