Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10): Forskjell mellom sideversjoner

| altnavn = Smedstad nordre

{{thumb|Solbakken (Kongsvinger gnr. 6 4) kart 1918.jpg|Kartutsnittet fra 1918 viser beliggenheten til husmannsplassen og småbruket Smedstad nordre og [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smestad søndre]] nordøst for Svintj. (Smestatjennet). I sørvest ses [[Haugen under Skansgården|Haugen]] og [[Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4)|Solbakken]]. [[Statens kartverk|Karverkets historiske arkiv]].}}

'''[[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)|Smedstad]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen som senere ble småbruk, kalles også Smedstad nordre for å unngå forveksling med [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad]] under [[Gjøsegården]].  

De første brukerne på Smedstad kom hit noe etter 1801. Det var Søren Arnesen som tidligere hadde ryddet Smedstad under Gjøsegården omkring 1790. Han var smed, og begge brukene han ryddet ble derfor kalt Smedstad. Søren var i sitt først ekteskap gift med Lisbet Olsdatter (1757 – 1809) og  som enkemann med Kari Henriksdatter fra Opakersundet i Grue samme år som Lisbet døde.

Søren Smedstad var mellom de husmennene som eieren av Skansgården, Jacob Nielsen, hadde stevnet i januar 1821. Nielsen endret arbeidsvilkårene slik at husmannen og kona skulle arbeide framme i garden annenhver uke. Til nå hadde de arbeidet annenhver dag. De kunne stille en arbeidsdyktig kar og kvinne i sitt sted. Søren Smedstad og fire andre nektet å gå med på de nye vilkårene, og Nielsen ga dem da valget mellom å betale gjelden eller å flytte innen neste [[Leksikon:Faredager|faredag]]. Men det var ikke lett for husmennene å skaffe kontanter, og antagelig valgte Søren Smedstad å flytte. Han døde på [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgårdsagen]] i 1837, 81 år gammel.

Noe før 1840 kom Erik Kristensen (1814 – 1868) fra Kvernbakken i [[Brandval]] til Smedstad og hadde plassen til han døde. Erik var gift med Marte Andersdatter født 1814 i [[Vinger]] og de var foreldre til fem barn født i årene 1840 til 1857.

Som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' kunne Erik Kristensen i 1865 fø 4 kyr, 6 sauer og 1 gris og så litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter.  

Etter hans død i 1868 og etter at sønnen Andreas som hadde vært [[innerst]] her hadde flyttet, kom Hans Arnesen (1844 – 1909) fra Galgebakken til Smedstad. Hans var gift med Karo­line Martinsdatter (1846 – 1917) fra Enger.

I 1875 var besetningen på Smedstad 2 kyr, 1 kalv og 5 sauer, og de sådde ¼ tønne bygg, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r blandkorn, 2½ tønner havre og satte 2 tønner poteter.

Ekteparet Karoline og Hans fikk fem jenter og to gutter, og yngste barnet Anna Hansdatter (1885 – 1915) og ektemannen Hans Berntsen (1883 – 1964) fra [[Mellem søndre (Kongsvinger gnr. 4/3)|Mellem]] overtok etter foreldrene hennes. Anna fikk to barn og døde ung, bare 30 år gammel. Hans Berntsen giftet seg på nytt i 1929 med Gunvor Ovidia Miniusdatter (1905 – 1990) fra Stenbekk i [[Brandval]], og fram til 1941 ble det født fem barn til på Smedstad.  

|1 mark 20 øre  

== Kilder og litteratur ==

* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 142''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=145}}  

* Gravminner i Norge, DIS

* {{Folketelling|pf01038039003722|Erik Kristensen, Smestad|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052067000699|Hans Arnesen, Pladsen Smestad|1875|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01037058001646|Hans Arnesen, Smedstad|1900|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01036405000282|Hans Berntsen, Smedstad (plads)|1910|Vinger herred|}}

{{Artikkelkoord|60.200133|N|12.096174|Ø}}