276 671
redigeringer
Smedtorpet nordre (Kongsvinger gnr. 148/13) (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
, 2 maiRobot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Smedtorpet ligger vel 2 km nordvest for Fensjøen og var et torp som var nevnt alt på midten av 1600-tallet. Det var en stor plass og var regnet som gard ved tellingen 1801. Den het da Fensjøen og hadde egne husmenn på [[Brenna (Kongsvinger gnr. 148/16)|Brenna]] og [[Svenstorpet (Kongsvinger gnr. 148/17)|Svenstorpet]]. Plassen er avmerket på kart fra 1787 (Smedtorpet) og 1805 (Fensjøen). | Smedtorpet ligger vel 2 km nordvest for Fensjøen og var et torp som var nevnt alt på midten av 1600-tallet. Det var en stor plass og var regnet som gard ved tellingen 1801. Den het da Fensjøen og hadde egne husmenn på [[Brenna (Kongsvinger gnr. 148/16)|Brenna]] og [[Svenstorpet (Kongsvinger gnr. 148/17)|Svenstorpet]]. Plassen er avmerket på kart fra 1787 (Smedtorpet) og 1805 (Fensjøen). | ||
Gardbrukeren i 1801 var 34-årige Lars Larsen. Lars døde i 1825 og Smedtorpet ble deretter delt i tre. Siden den opprinnelige plassen ble til Nedre Smedtorpet kan man også si at [[Smedtorpet øvre ( | Gardbrukeren i 1801 var 34-årige Lars Larsen. Lars døde i 1825 og Smedtorpet ble deretter delt i tre. Siden den opprinnelige plassen ble til Nedre Smedtorpet kan man også si at [[Smedtorpet øvre (Kongsvinger gnr. 148/6)|Øvre Smedtorpet]] og Nordre Smedtorpet ble nye plasser. Eldste sønn til Lars, Lars Larsen, ble den som ryddet den nordre plassen og flyttet dit rundt 1830. Plassen ble utskilt i 1863 men brukeren benevnes fortsatt husmann. Plassen ble brukt av familien i flere generasjoner. | ||
Nordre Smedtorpet var en stor plass. I 1865 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 17 geiter og 1 gris fordelt på to familier siden mora til Lars hadde egen husholdning her. Det ble satt 6 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. I 1875 var det fortsatt to familier som brukte plassen som nå hadde 7 kyr, 7 sauer, 7 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 4 tønner poteter mens avlingen besto av litt blandkorn og frø. | Nordre Smedtorpet var en stor plass. I 1865 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 17 geiter og 1 gris fordelt på to familier siden mora til Lars hadde egen husholdning her. Det ble satt 6 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. I 1875 var det fortsatt to familier som brukte plassen som nå hadde 7 kyr, 7 sauer, 7 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 4 tønner poteter mens avlingen besto av litt blandkorn og frø. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]]. | *[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]]. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* | *Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker. | ||
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til: | *For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til: | ||
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag. | **Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag. | ||