Snertingdal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Snartum 1957.jpg|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke|Segardskjerka]].|Widerøe/Mjøsmuseet}} | ||
'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen | {{Thumb|Snertingdal utsnitt.jpg|Dagens sentrum i Snertingdal.}} | ||
[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.|miniatyr|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]] | |||
'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere. | |||
Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i [[mellomkrigsåra]], da det ble oppretta et stort antall | Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i [[mellomkrigsåra]], da det ble oppretta et stort antall [[bureising]]sbruk i bygda. Et av de få eksemplene på industri, om den ikke hadde mange arbeidsplasser, er den kjente [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i Snertingdal. | ||
Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet [[Snartum]] og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten | Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet [[Snartum]] og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten. | ||
[[ | Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt ''Biridalen'', i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv ''[[Gjøviks Blad]]'' at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk. | ||
== Næringsliv == | |||
== | *[[A/S Snertingdal Auto]], busselskap. 1914- | ||
* [[ | *Bækkemellem & Kværnlien Møllebruk | ||
*Dal pensjonat | |||
*Furulund landhandleri | |||
*Haganæs & Lynghaug, Kirkestuen 1926- | |||
*Haugtun bensinstasjon | |||
*Johannes Nøss, Grande 1923- | |||
*Jon Bekken AS | |||
*K Austdal | |||
*K Haugerud Dagligvare | |||
*K Stormark Konfeksjonsfabrikk | |||
*Kalbakken & Co/L. Kalbakken & Sønn 1925- | |||
*Kvernlien Møllebruk | |||
*Kværnstuen Mølle | |||
*[[Lia Dagligvare]] ble drevet i Øvre Snertingdalen fra 1908 til 2012. | |||
*Lønnum Cirkelsag | |||
*Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S | |||
*Nyheim Dagligvare/Nyheim samvirkelag | |||
*Nyseth landbruksverksted | |||
*Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri | |||
*Nøss pelsdyravl AS | |||
*O. L. Wold | |||
*Oluf Skonnord 1894- | |||
*Seegard Cirkelsag 1930- | |||
*Snertingdal bil- og landbruksverksted | |||
*Snertingdal bruk A/S | |||
*Snertingdal bulldozerlag | |||
*Snertingdal Finasenter | |||
*Snertingdal forbrukslag/handelslag 1909- | |||
*Snertingdal kommunale kraftanlæg | |||
*Snertingdal samvirkelag 1910- | |||
*Snertingdal Ysteri 1914- | |||
*Snertingdals koop. Selskap. 1916- | |||
*Strande pensjonat | |||
== Hoppbakker i Snertingdal == | |||
* Midtsvebakken, Engumsroa (47 meter, fra før 1930, i bruk på 70-tallet) | |||
* Korpebakken, Hov (åpningsrenn 3. januar 1926 – siste renn 1970, i bruk på 80-tallet) | |||
* Lundsholmen, S.Lunden i Øvre Snertingdal (før 1923 – etter 1950-tallet) | |||
* Fangberget ved Onsrudvatna (siste renn i 1939) | |||
* Liten bakke på Skogheim skole | |||
* Vestersvebakken, Svearoa (30–35 m) | |||
* Rudshaugbakken, ved Granumsvegen (60 m, største bakken i dalen – stor nasjonalt også på den tiden) | |||
* Dølarobakken, Markeng (30 m, fra 1937, stillas revet 60-tallet) | |||
* Lønnumsbakken (i bruk 1977, 31,5 m) | |||
== Fotballbaner == | |||
* Lia (nedlagt) | |||
* Lønnumsbanen (nedlagt) | |||
* Perstugguflåa | |||
* Skogheim | |||
== Politikk == | |||
* Se [[ordførere i Snertingdal]] før sammenslåinga med Gjøvik. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 18: | Linje 74: | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=67620&avid=15398 Norske Gaardnavne] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Snertingdal| ]] | [[Kategori:Snertingdal| ]] | ||
[[Kategori:Biri]] | [[Kategori:Biri]] | ||
{{bm}} | |||
[[Fil:20140705-Snertingdal sentrum.jpg|venstre|miniatyr|800x800pk|Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli. ]] | |||
[[Fil:20220930-Snertingdal-fra-Brenner.jpg|venstre|miniatyr|800x800pk|Snertingdal sett fra Brenner. ]] |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Snertingdal er ei bygd i Gjøvik kommune, nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til Biri kommune, før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.
Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i mellomkrigsåra, da det ble oppretta et stort antall bureisingsbruk i bygda. Et av de få eksemplene på industri, om den ikke hadde mange arbeidsplasser, er den kjente Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.
Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet Snartum og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten.
Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt Biridalen, i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv Gjøviks Blad at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk.
Næringsliv
- A/S Snertingdal Auto, busselskap. 1914-
- Bækkemellem & Kværnlien Møllebruk
- Dal pensjonat
- Furulund landhandleri
- Haganæs & Lynghaug, Kirkestuen 1926-
- Haugtun bensinstasjon
- Johannes Nøss, Grande 1923-
- Jon Bekken AS
- K Austdal
- K Haugerud Dagligvare
- K Stormark Konfeksjonsfabrikk
- Kalbakken & Co/L. Kalbakken & Sønn 1925-
- Kvernlien Møllebruk
- Kværnstuen Mølle
- Lia Dagligvare ble drevet i Øvre Snertingdalen fra 1908 til 2012.
- Lønnum Cirkelsag
- Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S
- Nyheim Dagligvare/Nyheim samvirkelag
- Nyseth landbruksverksted
- Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri
- Nøss pelsdyravl AS
- O. L. Wold
- Oluf Skonnord 1894-
- Seegard Cirkelsag 1930-
- Snertingdal bil- og landbruksverksted
- Snertingdal bruk A/S
- Snertingdal bulldozerlag
- Snertingdal Finasenter
- Snertingdal forbrukslag/handelslag 1909-
- Snertingdal kommunale kraftanlæg
- Snertingdal samvirkelag 1910-
- Snertingdal Ysteri 1914-
- Snertingdals koop. Selskap. 1916-
- Strande pensjonat
Hoppbakker i Snertingdal
- Midtsvebakken, Engumsroa (47 meter, fra før 1930, i bruk på 70-tallet)
- Korpebakken, Hov (åpningsrenn 3. januar 1926 – siste renn 1970, i bruk på 80-tallet)
- Lundsholmen, S.Lunden i Øvre Snertingdal (før 1923 – etter 1950-tallet)
- Fangberget ved Onsrudvatna (siste renn i 1939)
- Liten bakke på Skogheim skole
- Vestersvebakken, Svearoa (30–35 m)
- Rudshaugbakken, ved Granumsvegen (60 m, største bakken i dalen – stor nasjonalt også på den tiden)
- Dølarobakken, Markeng (30 m, fra 1937, stillas revet 60-tallet)
- Lønnumsbakken (i bruk 1977, 31,5 m)
Fotballbaner
- Lia (nedlagt)
- Lønnumsbanen (nedlagt)
- Perstugguflåa
- Skogheim
Politikk
- Se ordførere i Snertingdal før sammenslåinga med Gjøvik.
Kilder og litteratur
- Gjøviks Blad, 5. november 1901.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Norske Gaardnavne