Snertingdal: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Snartum 1957.jpg|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke|Segardskjerka]].|Widerøe/Mjøsmuseet}} | {{thumb høyre|Snartum 1957.jpg|Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle [[Segard kirke|Segardskjerka]].|Widerøe/Mjøsmuseet}} | ||
{{thumb høyre|Snertingdal utsnitt.jpg|Dagens sentrum i Snertingdal.}} | {{thumb høyre|Snertingdal utsnitt.jpg|Dagens sentrum i Snertingdal.}} | ||
[[Fil:17746 norgesavd 60a 1741 jpg300dpi utsnitt BS.jpg|alt=Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.|miniatyr|Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.]] | |||
'''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere. | '''[[Snertingdal]]''' er ei bygd i [[Gjøvik kommune]], nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til [[Biri kommune]], før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere. | ||
Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 08:12
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Snertingdal er ei bygd i Gjøvik kommune, nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til Biri kommune, før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.
Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i mellomkrigsåra, da det ble oppretta et stort antall bureisingsbruk i bygda. Et av de få eksemplene på industri, om den ikke hadde mange arbeidsplasser, er den kjente Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.
Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet Snartum og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten.
Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt Biridalen, i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv Gjøviks Blad at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk.
Næringsliv
- Lia Dagligvare ble drevet i Øvre Snertingdalen fra 1908 til 2012.
- A/S Snertingdal Auto, busselskap.
Politikk
- Se ordførere i Snertingdal før sammenslåinga med Gjøvik.
Kilder og litteratur
- Gjøviks Blad, 5. november 1901.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Norske Gaardnavne