Snertingdal

Snertingdal er ei bygd i Gjøvik kommune, nordvest for byen. Før 1910 hørte Snertingdal til Biri kommune, før bygda så var sjølstendig kommune fram til 1964. Ved sammenslåingstidspunktet hadde bygda 2 471 innbyggere.

Snertingdal 1957. I midten Snartum, til venstre den gamle Segardskjerka.
Foto: Widerøe/Mjøsmuseet
Dagens sentrum i Snertingdal.
Kart over Snertingdal fra 1700-tallet.
Utsnitt av kart fra 1741, som viser Schnartingdahl som del av Bÿri Præstegield og Ringsiö som renner ut i Stok Elve. To sagbruk er nevnt - NiS Sage (Nøss sag?) og Drogset Sage. Kilde: Statens kartverk, historiske kart.

Næringsgrunnlaget i Snertingdal har alltid vært dominert av jord- og skogbruk. Dette ble forsterka i mellomkrigsåra, da det ble oppretta et stort antall bureisingsbruk i bygda. Et av de få eksemplene på industri, om den ikke hadde mange arbeidsplasser, er den kjente Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Bygdenavnet er en sammensetning av gardsnavnet Snartum og dal. Navnet ble fram til ca. 1920 skrevet med bestemt artikkel, altså Snertingdalen (navnet endret etter kongelig resolusjon 1917). Fortsatt uttales navnet i tråd med den gamle skrivemåten.

Snertingdalen som bygdenavn går tilbake til middelalderen (belagt skriftlig fra 1364), men i dagligtalen ble bygda lenge kalt Biridalen, i hvert fall så lenge dalen tilhørte Biri herred. I november 1901 skreiv Gjøviks Blad at «Graagjæs har været seet paa sin Reise til Syden nu i de sidste Dage. Lørdag i foregaaende Uge saaes en Flok drage over Biridalen». I Norske Gaardnavne heter det imidlertid at lokalt i Snertingdalen sa folk bare «Oppi dala» eller bare «Dala». Denne korte varianten er fortsatt vanlig å høre. Også dativforma brukes, særlig av eldre folk.

Næringsliv

  • A/S Snertingdal Auto, busselskap. 1914-
  • Bækkemellem & Kværnlien Møllebruk
  • Dal pensjonat
  • Furulund landhandleri
  • Haganæs & Lynghaug, Kirkestuen 1926-
  • Haugtun bensinstasjon
  • Johannes Nøss, Grande 1923-
  • Jon Bekken AS
  • K Austdal
  • K Haugerud Dagligvare
  • K Stormark Konfeksjonsfabrikk
  • Kalbakken & Co/L. Kalbakken & Sønn 1925-
  • Kvernlien Møllebruk
  • Kværnstuen Mølle
  • Lia Dagligvare ble drevet i Øvre Snertingdalen fra 1908 til 2012.
  • Lønnum Cirkelsag
  • Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S
  • Nyheim Dagligvare/Nyheim samvirkelag
  • Nyseth landbruksverksted
  • Nøss Møllebruk, Sag og Høvleri
  • Nøss pelsdyravl AS
  • O. L. Wold
  • Oluf Skonnord 1894-
  • Seegard Cirkelsag 1930-
  • Snertingdal bil- og landbruksverksted
  • Snertingdal bruk A/S
  • Snertingdal bulldozerlag
  • Snertingdal Finasenter
  • Snertingdal forbrukslag/handelslag 1909-
  • Snertingdal kommunale kraftanlæg
  • Snertingdal samvirkelag 1910-
  • Snertingdal Ysteri 1914-
  • Snertingdals koop. Selskap. 1916-
  • Strande pensjonat

Hoppbakker i Snertingdal

  • Midtsvebakken, Engumsroa (47 meter, fra før 1930, i bruk på 70-tallet)
  • Korpebakken, Hov (åpningsrenn 3. januar 1926 – siste renn 1970, i bruk på 80-tallet)
  • Lundsholmen, S.Lunden i Øvre Snertingdal (før 1923 – etter 1950-tallet)
  • Fangberget ved Onsrudvatna (siste renn i 1939)
  • Liten bakke på Skogheim skole
  • Vestersvebakken, Svearoa (30–35 m)
  • Rudshaugbakken, ved Granumsvegen (60 m, største bakken i dalen – stor nasjonalt også på den tiden)
  • Dølarobakken, Markeng (30 m, fra 1937, stillas revet 60-tallet)
  • Lønnumsbakken (i bruk 1977, 31,5 m)

Fotballbaner

  • Lia (nedlagt)
  • Lønnumsbanen (nedlagt)
  • Perstugguflåa
  • Skogheim

Politikk

Kilder og litteratur

 
Sentrum i Snertingdal sett fra Bergli.
 
Snertingdal sett fra Brenner.