Sogndal folkehøgskule: Forskjell mellom sideversjoner

(nye kategoriar + litt småfiks + nytt avsnitt (om personar med utdanning frå skulen))
(→‎Skipinga: korr.)
Linje 8: Linje 8:


==Skipinga==
==Skipinga==
Valet fall på Sogndal, og den 9. januar 1871 opna skulen etter å ha fått økonomisk støtte frå formannskapet og sparebanken i Sogndal og ei varm til råding frå skuledirektøren i Bergen. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen danna eit viktig grunnla for drifta i starten. Då ordninga med [[Amtsskole|amtsskular]] kom i stand 1875, folkehøgskulen tilskot og status som amtsskule for Sogn. Dette sikra økonomien til skulen og gav han eit langt sterkare økonomisk grunnlag enn andre folkehøgskular. Det lutherske grunnlaget for skulen var viktig for denne støtta.
Valet fall på Sogndal, og den 9. januar 1871 opna skulen etter å ha fått økonomisk støtte frå formannskapet og sparebanken i Sogndal og ei varm til råding frå skuledirektøren i Bergen. Folkehøgskulen hadde 30 elevar fyrste året, og tilskota frå Hærem-komiteen danna eit viktig grunnla for drifta i starten. Då ordninga med [[Amtsskole|amtsskular]] kom i stand i 1875, fekk folkehøgskulen tilskot og status som amtsskule for Sogn. Dette sikra økonomien til skulen og gav han eit langt sterkare økonomisk grunnlag enn andre folkehøgskular. Det lutherske grunnlaget for skulen var viktig for denne støtta.


Skulen heldt fyrste året til i den gamle sorenskrivargarden på [[Loftesnes]] og 1871-1874 på [[Bahus]] i Sogndal.
Skulen heldt fyrste året til i den gamle sorenskrivargarden på [[Loftesnes]] og 1871-1874 på [[Bahus]] i Sogndal.
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer