Solberg (Nedre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  15. mar. 2020
m
Linje 66: Linje 66:
Også i 1723 ble MN 102 (Nordre Solberg) og MN 103 (Søndre Solberg) oppført hver for seg, men [[Otto von Cappelen (1659-1742)|Otto von Cappelen]] var eier og oppsitter på begge gårdene. På Nordre Solberg sådde han 4 tønner havre, avlet 14 lass høy og holdt en hest, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde «lidet bielcke huustømer vexte skov», som ble taksert til 2 lispund, samt seter. På Søndre Solberg ble det sådd 1 tønne blandkorn og 6 tønner havre, avlet 20 lass høy og holdt to hester, åtte krøtter og seks sauer. Også denne gården hadde skog som ble taksert for 2 lispund. Dessuten hadde den ei flomkvern, «hvorpaa undertiden mahles for Almuen», og den ble verdsatt til 5 lispund. Dessuten hadde denne gården fire husmenn, som til sammen sådde 4 tønner havre.
Også i 1723 ble MN 102 (Nordre Solberg) og MN 103 (Søndre Solberg) oppført hver for seg, men [[Otto von Cappelen (1659-1742)|Otto von Cappelen]] var eier og oppsitter på begge gårdene. På Nordre Solberg sådde han 4 tønner havre, avlet 14 lass høy og holdt en hest, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde «lidet bielcke huustømer vexte skov», som ble taksert til 2 lispund, samt seter. På Søndre Solberg ble det sådd 1 tønne blandkorn og 6 tønner havre, avlet 20 lass høy og holdt to hester, åtte krøtter og seks sauer. Også denne gården hadde skog som ble taksert for 2 lispund. Dessuten hadde den ei flomkvern, «hvorpaa undertiden mahles for Almuen», og den ble verdsatt til 5 lispund. Dessuten hadde denne gården fire husmenn, som til sammen sådde 4 tønner havre.


I ekstraskattmanntallet fra 1765 ble MN 102 og 103 Soelberg under ett, "tilhørende Messrs Niels & Petter Koth med Fleere paa Bragnes". Solberg tilhørte altså et interessentskap, med  [[Niels Bastiansen Koth|Niels Koth]] og hans bror [[Petter Bastiansen Koth]] i spissen. Holtzførster '''Thomas Lorentzen''' må ha vært besdtyrer av bruket på vegne av eierne, for han ble oppført som beboer sammen med sin kone '''Ingeborg Schoug'''. Det samme var «Machine Mæster» '''Johan Rejnholt og hans kone '''Maren Rejnholt'''. Disse har antakelig hatt oppsyn både med sagbruk og annen industri ved [[Solbergbekken (Nedre Eiker)|Solbergbekken]] og med jordveien. Jorda ble trolig drevet av «halvningsbruger» '''Anders Monsen''' og hans kone '''Marthe Nielsdatter''', som bodde under Solberg med to barn, Morten og Anne. Dessuten var det flere husmannsfamilier under gården:
I ekstraskattmanntallet fra 1765 ble MN 102 og 103 Soelberg under ett, "tilhørende Messrs Niels & Petter Koth med Fleere paa Bragnes". Solberg tilhørte altså et interessentskap, med  [[Niels Bastiansen Koth|Niels Koth]] og hans bror [[Petter Bastiansen Koth]] i spissen. Holtzførster '''Thomas Lorentzen''' må ha vært besdtyrer av bruket på vegne av eierne, for han ble oppført som beboer sammen med sin kone '''Ingeborg Schoug'''. Det samme var «Machine Mæster» '''Johan Rejnholt''' og hans kone '''Maren Rejnholt'''. Disse har antakelig hatt oppsyn både med sagbruk og annen industri ved [[Solbergbekken (Nedre Eiker)|Solbergbekken]] og med jordveien. Jorda ble trolig drevet av «halvningsbruger» '''Anders Monsen''' og hans kone '''Marthe Nielsdatter''', som bodde under Solberg med to barn, Morten og Anne. Dessuten var det flere husmannsfamilier under gården:
*Husmann '''Lars Christensen''' og hans kone '''Inger Jacobsdatter'''
*Husmann '''Lars Christensen''' og hans kone '''Inger Jacobsdatter'''
*Husmann '''Hans Arnesen''' og hans kone '''Trine Diderichsdatter'''
*Husmann '''Hans Arnesen''' og hans kone '''Trine Diderichsdatter'''
Linje 80: Linje 80:
Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.
Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.


Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)||Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri  (Øvre Eiker, 96/8|«Mæhlens Laxefiskerie»]].  
Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)||Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri  (Øvre Eiker, 96/8|«Mæhlens Laxefiskerie»]].  


Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.
Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Hans Malling (1748–1816)|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.


Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2<sup>de</sup> Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.
Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2<sup>de</sup> Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.
Administratorer, Skribenter
26 156

redigeringer