Sporveisfunksjonærenes byggeselskap: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny artikkel) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Eneboligene var i hovedsak samlet i et område i [[Ugleveien (Oslo)|Ugleveien]] og [[Claus Borchs vei]], mens tomannsboligen lå i [[Spångbergveien]] ut mot [[Voldsløkka]]. Disse ble tidlig utskilt fra byggeselskapet og gikk over i privat eie. | Eneboligene var i hovedsak samlet i et område i [[Ugleveien (Oslo)|Ugleveien]] og [[Claus Borchs vei]], mens tomannsboligen lå i [[Spångbergveien]] ut mot [[Voldsløkka]]. Disse ble tidlig utskilt fra byggeselskapet og gikk over i privat eie. | ||
Firemannsboligene, som i dag utgjør borettslaget, er i Ugleveien 4, 6, 8, 10 og 12, [[Tåsen allé]] 11 og 13, Jutulveien 24 og 26 og [[Tåsenveien (Oslo)|Tåsenveien]] 15, 17, 33, 35, 37, 39 og 41. | Firemannsboligene, som i dag utgjør borettslaget, er i Ugleveien 4, 6, 8, 10 og 12, [[Tåsen allé]] 11 og 13, [[Jutulveien (Oslo)|Jutulveien]] 24 og 26 og [[Tåsenveien (Oslo)|Tåsenveien]] 15, 17, 33, 35, 37, 39 og 41. | ||
[[Kategori:Borettslag]] | [[Kategori:Borettslag]] | ||
Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 22:48
Sporveisfunksjonærenes byggeselskap, senere Sporveisfunksjonærenes borettslag, ble opprettet i 1923 av ansatte (særlig vognbetjening) i Oslo Sporveier. Selskapet fikk tildelt flere tomter i Tåsen hageby eid av Kristiania/Oslo kommune og oppførte i 1924–25 til sammen 76 leiligheter, fordelt på 16 firemannsboliger, ti eneboliger og én tomannsbolig. Mange av beboerne deltok med eget arbeid (selvbygging) for å redusere innskuddsbeløpet.
Eneboligene var i hovedsak samlet i et område i Ugleveien og Claus Borchs vei, mens tomannsboligen lå i Spångbergveien ut mot Voldsløkka. Disse ble tidlig utskilt fra byggeselskapet og gikk over i privat eie.
Firemannsboligene, som i dag utgjør borettslaget, er i Ugleveien 4, 6, 8, 10 og 12, Tåsen allé 11 og 13, Jutulveien 24 og 26 og Tåsenveien 15, 17, 33, 35, 37, 39 og 41.