Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
(Ny side: '''Språksituasjonen i Møre og Romsdal''' er prega av fleire kulturskilje. Nordmøre med sin nordmørsdialekt hører historisk og språkleg sett ti...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Språk i Møre og Romsdal|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], | '''[[Språk i Møre og Romsdal|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte. | ||
[[kategori:språk i Møre og Romsdal| ]] | [[kategori:språk i Møre og Romsdal| ]] |