Språk i Møre og Romsdal: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Språk i Møre og Romsdal|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje: mellom Trøndelag og Vestlandet; mellom bokmål og nynorsk; og mellom norsk og samisk. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg &mdash; både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. </onlyinclude> [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.

[[kategori:språk|Møre og Romsdal]]