Språkskiftet til nynorsk i Austevoll: Forskjell mellom sideversjoner

Lenker
(Lenker)
(Lenker)
Linje 67: Linje 67:
Ein god pedagogisk måte å tileigna seg kunnskap på er å bruka song i innlæringsprosessen.  Kommunen tok i bruk [[Olaus Alvestad]] si songbok, ''Norsk songbok for ungdomsskular og ungdomslag'', som kom ut første gong i 1898. Boka var ei av dei mest brukte songbøkene på 1900-talet, og kom i bruk i Austevoll like etter 1900.  
Ein god pedagogisk måte å tileigna seg kunnskap på er å bruka song i innlæringsprosessen.  Kommunen tok i bruk [[Olaus Alvestad]] si songbok, ''Norsk songbok for ungdomsskular og ungdomslag'', som kom ut første gong i 1898. Boka var ei av dei mest brukte songbøkene på 1900-talet, og kom i bruk i Austevoll like etter 1900.  


Av dei 580 songtekstane var det fleire på bokmål av Bjørnson, Wergeland, Lie, Moe, Grundtvig, Ingemann, Wexels og andre. 49 av dei nynorske songane var skrivne av [[Elias Blix]] og resten av dei første brukarane av nynorsken som Sivle, Hovden, Garborg, Vinje, Aasen, Vassbotn, Janson, Eskeland o.fl. Nynorske omsetjingar av 18 norske og nokre danske og svenske folkeviser og nasjonalsongane til dei andre nordiske landa var òg med i boka. Halvparten av songtekstane var på nynorsk.
Av dei 580 songtekstane var det fleire på bokmål av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Wergeland]], [[Jonas Lie]], [[Jørgen Moe]], [[Nikolaj Frederik Severin Grundtvig]], [[Bernhard Ingemann]], [[Wilhelm Andreas Wexels (1797-1866)]] og andre. 49 av dei nynorske songane var skrivne av [[Elias Blix]] og resten av dei første brukarane av nynorsken som [[Per Sivle]], [[Anders Hovden]], [[Arne Garborg]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ivar Aasen]], [[Anders Vassbotn]], [[Kristofer Janson]], [[Lars Eskeland]] o.fl. Nynorske omsetjingar av 18 norske og nokre danske og svenske folkeviser og nasjonalsongane til dei andre nordiske landa var òg med i boka. Halvparten av songtekstane var på nynorsk.


Gjennom songen vart elevane kjende med nynorsken, og då språkskiftet vart gjennomført, gjekk nok innføringa greitt. Ei anna årsak var at nynorsk låg tett opp til talemålet. Mest å seia hadde nok læraren som kunne kommentera og forklara ord og uttrykk.
Gjennom songen vart elevane kjende med nynorsken, og då språkskiftet vart gjennomført, gjekk nok innføringa greitt. Ei anna årsak var at nynorsk låg tett opp til talemålet. Mest å seia hadde nok læraren som kunne kommentera og forklara ord og uttrykk.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer